Den 6. vinteruniversiaden ble avholdt i finske Rovaniemi 3.-9.1970. Tidspunktet har trolig sammenheng med at Rovaniemi ligger nord for polarsirkelen og har mørketid store deler av vinteren – kombinert med temperaturer som periodevis ikke egner seg for utendørs idrett. Tidspunktet gjorde også at deltakelsen, særlig i langrennsøvelsene, var langt sterkere enn den hadde vært tidligere. Både Sovjet og Øst-Tyskland deltok med flere av sine beste løpere.
Pga beliggenhet nord for polarsirkelen er universiaden i Rovaniemi også kjent som Polaruniversiaden. Det deltok 591 utøvere fra 25 nasjoner, og universiaden ble offisielt åpnet av Finlands president, Urho Kekkonen.
Fra en av de norske deltakerne, kombinertløperen Knut Bakketun fra Voss, har skihistorie.no fått denne stemningsrapporten, fritt etter hukommelsen og notater i treningsdagboka hans.
15 km langrenn menn
- Fjodor Simasjov, Sovjet 45.40
- Vladimir Dolganov, Sovjet 46.18
- Gert Dietmar Klause, Øst-Tyskland 46.36
- Abdelsamat Valiulin, Sovjet 46.48
- Jurij Bragin, Sovjet 47.14
- Gerhard Grimmer, Øst-Tyskland 47.29
- Nikolaj Jemelin, Sovjet 47.50
- Urs Roner, Sveits 48.00
- Tomio Okamura, Japan 48.05
- Gerd Heßler, Øst-Tyskland 48.20
—
15. Arne Vehus, Norge 49.09
18. Per Erik Skrøvseth. Norge 49.33
22. Bjørn Ivar Ryen, Norge 50.29
27. Karl Otto Tennøe, Norge 51.09
28. Arild Jansen, Norge 51.16
33. Sten-Erik Hammerquist, Norge 52.14
Vinneren, Fjodor Simasjov, hadde tatt gull i stafett og bronse på 15 km under VM i Vysoke Tatry tidligere på sesongen. To år senere tok han OL-gull på stafett og sølv på 15 km under OL i Sapporo.
Også sølvvinneren, Vladimir Dolganov, var senere mesterskapsløper for Sovjet både under OL i 1972 og VM i 1974, med 16. plass på tremila i Sapporo som beste resultat. Hans sterkeste internasjonale plasseringer var 2. plass på femmila i Lahti i 1972 og seier på 15 km i Strbske Pleso samme sesong.
Gert Dietmar Klause gikk på Øst-Tysklands lag som tok VM-sølv i stafett i Vysoke Tatry. I tillegg ble han nr 4 på 15 km, et drøyt sekund bak Simasjov som tok bronsemedaljen, og nr 5 på 30 km. Han tok senere OL-sølv på 50 km, bak Ivar Formo, i 1976 og gikk på Øst-Tysklands lag som tok VM-gull i 1974.
Den sterkeste løperen i feltet var kanskje Gerhard Grimmer, som hadde tatt VM-sølv på 30 km og stafett, samt bronse på 50 km i Vysoke Tatry. Han hadde også vunnet femmila i Holmenkollen og ble senere verdensmester på 50 km og stafett i 1974. Han måtte imidlertid gå siste del av løpet med brukket ski, etter et fall, og ble derfor bare nr 6.
Beste nordmann ble Arne Vehus fra Dølemo i Aust-Agder. Han studerte matematikk og fysikk ved Universitetet i Oslo, og senere ved Norges Idrettshøgskole. Han tok 4. plass på 15 km under Nordisk akademisk skimesterskap i 1969, samt gull i stafett, der han gikk sammen med Jon Høiås og Bjørn Arnestad. Dette året markerte han seg også med andreplass i Vidarløpet, som vinner av yngste klasse (21-35) i Birkebeineren og bronsevinner på15 km i student-NM.
I 1967 gikk han for Gardens lag som ble nr 4 i NM-stafetten. Han gikk første etappe og vekslet på 3. plass etter sin etappe. I 1971 gikk han på Oslostudentenes stafettlag som ble nr 12 i NM-stafetten.
I 1970 vant han Birkebeinerrennet etter en spennende innspurt der han slo Torbjørn Viken fra Søre Ål med ett sekund. Dette var hans beste sesong, der han også ble nr 14 i Monolittrennet, i kamp med mange av de beste norske, svenske og finske løperne.
I NM-sammenheng er hans beste plasseringer 18. plass på 15 km i 1967, 7. plass i A-klassen 30 km 1969 (9 gikk i eliteklassen) og 9. plass i A-klassen 50 km 1970 (11 i eliteklassen). Han tok 28. plass på femmila i Kollen i 1969 og 34. plass i 1970.
Han jobbet som lærer i Ringsaker kommune og senere i Oslo. Arne Vehus døde i 1995, bare 49 år gammel.
Per Erik Skrøvseth var en ivrig turløper i mange år. Han gjorde sitt beste turrenn da han vant 7-mila i 1972 foran mer meritterte løpere som Gunnar Tronsmoen og Odd Martinsen. Han tok 3. plass i samme løpet i 1971, 2. plass i Vidarløpet 1971, 3. plass i Vester-Gyllen og Nordmarksrunden 1970.
Skrøvseth ble studentmester på 15 km i 1972. Han fikk sin beste NM-plassering da han ble nr 11 på 50 km i 1966, i et heller tynt startfelt. Han var ellers en av de få som fullførte den knallharde femmila i Holmenkollen i 1971, da han ble beste Oslo-løper med 20. plass. Han tok ellers KM-sølv på 30 km i Oslo i 1972, bare slått av BUL-løperen Eystein Weltzien.
Han var senere seksjonssjef for Jordobservasjon ved Norsk Romsenter.
Bjørn Ivar Ryen vant Østmarkrunden i 1970 og tok samme år 10. plass i Vidarløpet, der han ble nr 8 året etter. 8. plass i Birkebeinerrennet i 1971, 13. plass 1972.
Han gikk sammen med Arne Vehus og Eirik Solberg Johansen på Oslostudentenes stafettlag som ble nr 12 i NM-stafetten i 1971.
Hans beste NM-plasseringer var 15. plass på femmila i 1971 (elite, A og B-klasse samlet) og 24. plass på tremila samme år (elite, A og B samlet).
Karl Otto Tennøe var en av de beste Birkebeinerløperne på 1970-tallet. Han fikk 4. beste tid i Birkebeineren i 1974 (3. plass i klasse 20-34) og 1975 (2. plass i klasse 20-34), 10. beste tid 1977 (3. plass i klasse M30) og 12. beste tid 1980 (5. plass i klasse 30-34). Han har ellers en rekke topp-plasseringer i sin aldersklasse, og vant klasse M45-49 i 1991 og 1992 og klasse M55-59 i 2002.
Han tok også 4. plass på 7-mila Oslo-Eidsvoll i 1976 og 5. plass i 1977
Hans beste NM-plasseringer er 28. plass på 50 km i 1972 (13. plass i B-klassen) og 32. plass på 50 km i 1974 (11. plass i B-klassen).
Arild Jansen ble nr 31 på femmila i Holmenkollen i 1972. Samme år ble han nr 8 i 7-mila Oslo-Eidsvoll, og i 1975 tok han 3. plass i det 90 km lange Grenaderløpet.
Sten-Erik Hammarquist var i junioralderen blant landets beste både i orientering, friidrett og langrenn. Han tok bl.a. sølv i junior-NM orientering 1966, samt bronse individuelt og stafettgull i juniorklassen i nordisk mesterskap i orientering i 1965. Han tok sølv i junior-NM 5000 m i 1966. Dette året representerte han også Norge i en juniorlandskamp i friidrett mot Danmark, der han vant 3000 m på 8.29.0.
Som langrennsløper markerte han seg med 6. plass i juniorklassen i Holmenkollen i 1965 (tredje beste nordmann), men noe svakere plasseringer i junior-NM (11. plass i eldre junior i 1965 og 14. plass i yngre junior i 1964).
Han studerte statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og i 1969 tok han sølv på 15 km i student-NM på ski, foran sterke løpere som Arne Vehus (3. plass) , Bjørn Arnestad (5), Kjell Ivar Skjemstad (6), Per Erik Skrøvseth (8) og Erik Solberg-Johansen (9). Trolig gikk han også på Oslo Universitet sitt lag som vant gull i 3 x 10 km stafett.
Hans beste NM-plasseringer var 31. plass på 30 km i 1970 (elite, A og B samlet) og 34. plass på 15 km samme år (alle klasser samlet). Han ble nr 47 på 15 km i Holmenkollen i 1968.
Hammarquist var også en habil langdistanseløper på 1970-tallet, med personlige rekorder som fortsatt står seg bra: 29.26.7 på 10 000 meter, 14.14.9 på 5 000 meter og 8.19.6 på 3 000 meter. Han tok 4. plass på NM 10 000 m og 5. plass NM 5 000 m 1971, 6. plass NM 10 000 m 1974.
Han ble ellers norgesmester i militært o-løp 1967.
4 x 10 km stafett
- Sovjet 2.07.29
- Øst-Tyskland 2.09.37 (Gerd Heßler, Gerhard Grimmer, Günther Stützner, Gert-Dietmar Klause)
- Japan 2.14.45
- Sverige 2.17.14
- Norge 2.18.43 (Per Erik Skrøvseth, Bjørn Ivar Ryen, Arild Jansen, Arne Vehus)
- Finland 2.19.02
- Sveits 2.19.40
- USA 2.21.56
- Italia 2.26.46
- Vest-Tyskland 2.29.31
10 km damer
- Janna Jelistratova, Sovjet 32.29
- Alevtina Oljunina, Sovjet 33.09
- Karin Scheidel, Øst-Tyskland 33.30
- Natalja Nogovitsjina, Sovjet 33.35
- Christel Thiel, Øst-Tyskland 33.39
- Ljubov Mentsjikova,Sovjet 33.43
- Gabriele Haupt, Øst-Tyskland 33.47
- Tamara Viatkina, Sovjet 33.48
- Lidia Doronina, Sovjet 34.35
- Velitska Pandeva, Bulgaria 35.28
—
12. Berit Dybwad. Norge 36.17
14. Anne Onsager, Norge 36.21
23. Torill Haug, Norge 38.29
27. Astri Hansen, Norge 39.39
Janna Jelistratova tok en klar, og noe overraskende, seier – 40 sekunder foran Alevtina Oljunina, som hadde vunnet VM-gull på nettopp denne distansen i Vysoke Tatry tidligere på året.
Janna Jelistratova (også skrevet Jana Elistratova , Žana Jelistratova og Scana Jelistratova) tok gull på 10 km og stafett også under universiaden i Innsbruck to år tidligere. Hun tilhørte i flere år de nest beste sovjetrussiske damene, og fikk flere internasjonale opptredener, men kvalifiserte seg aldri til internasjonale mesterskap. Til det var konkurransen for stor. Hun hadde et par opptredener i Falun og Lahti tidlig på 70-tallet, og hun gjorde det svært bra i mange internasjonale løp i Øst-Europa i perioden 1971-1975.
I 1971 gikk hun på Sovjets lag som vant 3 x 5 km stafett i Falun 1971, der hun måtte se seg slått av Inger Aufles med 24 sekunder på første etappe. Samme år ble hun nr 6 på 5 km i øst-tyske Klingenthal, der hun også gikk første etappe på Sovjets andrelag, som overraskende vant stafetten foran sitt Sovjets førstelag.
I 1972 gikk hun første etappe for Sovjets lag som vant 3 x 5 km stafett i Lahti (sammen med Nina Fedorova og Galina Kulakova), og denne gang gikk hun klart raskest på etappen. Hun ble også nr 8 på 10 km samme sted. Dette året tok hun også sin første sølvmedalje på 5 km i det sovjetiske mesterskapet.
I 1973 vant hun 10 km under de årlige Tatra-Pokal-løpene i Strbske Pleso, mens det ble 4. plass på 5 km.
I 1974 vant hun 10 km og ble nr 2 på 5 km i Nove Mesto. Under de internasjonale løpene i Reit im Winkl ble det seier på 5 km og 7. plass på 10 km. I Ramsau ble det andreplass både på 5 km og 3 x 5 km stafett. I Klingenthal ble hun nr 2 på 5 km, bare slått med 5 sekunder av tsjekkoslovakiske Blanka Paulu, som få uker senere tok VM-sølv på distansen. Hun gikk også ankeretappen på Sovjets lag, der hun overraskende måtte se seg slått av Unni Fossen, som gikk Norge inn til seier etter en sterk siste etappe.
Siste gang vi hører om henne i internasjonal sammenheng er i 1975 da hun tok 3. plass på 5 km i Kavgolovo utenfor Leningrad og 2. plass på 5 km i det sovjetiske mesterskapet, bare slått av Galina Kulakova.
Bronsevinneren, øst-tyske Karin Scheidel, hadde også deltatt under VM i Vysoke Tatry, uten å få vist sitt beste. Hun ble bare nr 24 på 5 km og nr 25 på 10 km. Hun hadde imidlertid markert seg sterk i Sverige i månedsskiftet februar-mars, da hun gikk på det øst-tyske laget som vant 3 x 5 km stafett i Svenska Skidspelen i Falun. Her ble hun også nr 2 på 10 km, og helgen etter vant hun 10 km i Östersundspelen. Hun gjorde ellers sine beste løp under de internasjonale dameskirennene i Klingenthal, der hun ble nr 5 på 5 km i 1968 og nr 6 på 5 km i 1970.
De to beste norske kvinnene var de to beste vest-europeiske deltakerne i universiaden. Alle de fire norske kvinnene studerte ved Norges Idrettshøgskole, og flere av dem var blant de mest lovende unge langrennsjentene som banket på landslagsdøren etter sine beste sesonger.
Den beste norske deltakeren, Berit Dybwad, markerte seg allerede som 15-åring, med sterke løp i konkurranse med seniorjentene i Trøndelag. Hun tok 8. plass i 16-årsklassen i junior-NM i 1966. Hun kan ha gjort det enda bedre i 1967, men skihistorie.no har foreløpig ikke klart å spore opp resultater fra junior-NM i 1967.
I NM-sammenheng gjorde Dybwad sin beste innsats i 1970 da hun tok gull i B-klassen både på 5 og 10 km, med 13. beste tid totalt på begge distansene. Hun gikk på Strindheims lag som tok 4. plass i NM-stafetten i 1971.
Anne Onsager (1947) tok flere ganger NM-medalje i stafett for Ready. Hun gikk siste etappe og sikret sølv for Ready allerede i 1965. Senere ble det nytt sølv i 1967 og 1968, samt bronse i 1966, 1970 og 1972. Hun tok 7. plass i 16-årsklassen i junior-NM i 1965. Hennes beste individuelle NM-plassering som senior var 7. plass på 10 km i 1973 og to 8. plasser på 5 og 10 km i 1974. Hun ble også nr 9 på 5 km i 1972. Dette året fikk hun også sine beste plasseringer i Holmenkollen med 16. plass på 10 km og 21. plass på 5 km. Hun ble tatt ut på laget til Svenska Skidspelen i 1972, der hun ble nr 13 på 10 km. Hun var på elitelandslaget foran 1973-sesongen og var på laget til de internasjonale dameskirennene i Klingenthal, der hun ble nr 30 på 5 km. I junioralderen drev hun også med kast og vant junior-KM både i diskos og spyd.
3 x 5 km stafett
- Øst-Tyskland 54.22 (Gabriele Haupt, Christel Thiel, Karin Scheidel)
- Sovjet 54.53 (Janna Jelistratova, Ljubov Mentsjikova, Alevtina Oljunina)
- Polen 58.14 (Maria Krok, Teresa Merena, Krystyna Turowska)
— - Norge 1.00.41 (Toril Haug, Anne Onsager, Berit Dybwad)
Øst-Tyskland vant noe overraskende kvinnestafetten. Christel Thiel hadde beste etappetid med 17:22 på sin etappe.
Kombinert
- Nikolaj Nogovitsjyn, Sovjet 411.4
- Jurij Kozulin, Sovjet 398,0
- Vladimir Rusinov, Sovjet 383 7
- Aleksandr Nosov, Sovjet 379.6
- Jim Miller, USA 378.7
- Georg Krog, USA 376,2
—
8. Ingo Scheibenhof, Øst-Tyskland 367.5
9. Witlof Hofmann, Øst-Tyskland 366.4
14. Eldar Børsum, Norge 315,3
16. Hans Harviken, Norge 314.4
17. Knut Bakketun, Norge 307.2
Nikolaj Nogovitsjyn hadde tatt VM-sølv under VM i Vysoke Tatry tidligere på året. Han deltok også i OL i 1976, der han ble nr 6, og VM i 1978, der han ble nr 15. Han vant Lahtispelen i 1971, etter å ha blitt nr 3 året før. Også Jurij Kozulin hadde deltatt i VM tidligere på året, der han ble nr 7. Aleksandr Nosov var OL-deltaker for Sovjet i 1972, der han ble beste sovjetrusser med 7. plass. Nosov vant for øvrig kombinertkonkurransen i Svenska Skidspelen i 1968 og tok 10. plass i Holmenkollen i 1967.
De to amerikanske løperne på 5. og 6. plass var begge OL-deltakere i Grenoble 1968, der de ble nr 22 (Krog) og 26 (Miller). Jim Miller deltok også i Sapporo 1972, der han ble nr 34. Miller ble amerikansk mester i kombinert tre ganger (1966, 1969 og 1970) og deltok i tre vinteruniversiader. I 1968 var han flaggbærer for USAs tropp under universiaden i Innsbruck og i 1972 tente han flammen under åpningsseremonien for universiaden i Lake Placid.
Georg Krog var for øvrig opprinnelig norsk og en lovende skihopper for Lyn før han flyttet til Colorado, for å studere økonomi ved universitetet i Denver. Han ble norsk juniormester i hopp, yngre junior i 1964. Han fortsatte med skihopping etter at flyttet til USA og fikk gode plasseringer i renn i USA, stort sett i konkurranse med andre norske studenter.
I motsetning til mange andre, som spesialiserte seg som skihopper etter å ha startet med kombinert (som f.eks. Bjørn Wirkola), gikk Krog andre veien. Han begynte med kombinert og ble amerikansk statsborger tidsnok til at han kunne representere USA under OL i Grenoble, der han altså ble nr 22. Han tok 8. plass i Svenska Skidspelen samme år, etter å blitt nr 2 i hopprennet. Han ble amerikansk studentmester (NCAA-champion) i kombinert i 1969, etter å ha blitt nr 2 i 1968 (bak Jim Miller) og nr 2 i hopp i 1967 (slått av nordmannen Bjørn Løken).
I 1970 ble han beste amerikaner med 27. plass under VM i Vysoke Tatry. Dette året var han også på det amerikanske laget i hoppuka, der han ble nr 54 sammenlagt og gjorde sin beste prestasjon i Bischofshofen, der han ble nr 36.
Krog er for øvrig nevø av OL-sølv-vinneren på 500 m i 1936 – tidligere skøytepresident og høyesterettsadvokat med samme navn.
De tre norske deltakere – Eldar Børsum, Hans Harviken og Knut Bakketun – hadde alle deltatt i NM tidligere på året, der Harviken ble best av de tre med 10. plass, mens Børsum ble nr 11 og Bakketun nr 15. Harviken tok 10. plass i NM også i 1973. Bakketun hadde også 10. plass som sin beste NM-plassering – i 1967. Bakketun hadde imidlertid den beste plasseringen i Holmenkollen av de tre. Han ble nr 12 i Holmenkollen i 1970, med fjerde beste langrennstid (der for øvrig broren Odd var raskest), mens Harviken tok 14. plass i Holmenkollen i 1972 og Børsum 17. plass i 1969.
Eldar Børsum tok for øvrig sølv i junior-NM eldre junior 1966 og sølv yngre junior i 1964. Han ble også norsk studentmester i kombinert i 1967. Hans Harviken tok 5. plass i militært ski-NM 15 km klasse IV (førstegangstjeneste) i 1967 og ble studentmester i kombinert i 1972.
Alle tre har også interessant karrierer etter endte studier og kombinertkarrierer. Eldar Børsum (født 1947) utdannet seg innen realfag ved Universitetet i Oslo, og har senere bl.a. vært avdelingsdirektør ved Statens Datasentral (senere Posten SDS / ErgoGroup) og leder i Bækkelagets Sportsklub. Han var også en habil orienteringsløper.
Hans Harviken (1947) utdannet seg ved Krigsskolen. Etter dette var han yrkesbefal i Forsvaret og gikk gradene helt til han ble utnevnt til oberst II og sjef for Stor-Oslo heimevernsdistrikt 02 i 1996. Han tjenestegjorde både ved Setermoen og i Elverum og var en periode operasjonsoffiser ved Distriktskommando Østlandet. På slutten av 1980-tallet tjenestegjorde han en periode ved Fort Banning i USA og på 2000-tallet var han en periode sjef for den norske kontingenten i Bosnia. Etter at han hadde lagt kombinertkarrieren bak seg, drev han i noen år med militær femkamp.
Knut Bakketun (1945) utdannet seg ved NTH, og representerte NTHI i studietiden. Han flyttet senere tilbake til hjembygda Voss, der han representerte Viljar IL. Han har senere vært styremedlem i Hordaland Skikrets og TD i langrenn for Viljar, og han holdt jubileumstale i forbindelse med Viljars 70-års jubileumsfest i 2003.
I 1969 tok Bakketun og Børsum gull og sølv i Nordisk akademisk skimesterskap, der Bakketun også tok bronse i 15 km langrenn. Les for øvrig Bakketuns stemingsrapport fra universiaden i Rovaniemi.
Kombinertkonkurransen i Rovaniemi hadde 26 deltakere fra 12 nasjoner – det høyeste antallet siden starten i 1960.
Hopp
- Garij Napalkov, Sovjet 227,5 poeng (83.5 88.5 meter)
- Aleksandr Ivannikov, Sovjet 220.6 ( 81.5 87)
- Rainer Schmidt, Ost-Tyskland 215.0 (83,5/83,5)
- Christian Kiehl, Øst-Tyskland 211,7 (81 86.5)
- Frithjof Prydz, Norge 207.1 (80 83.5)
- Heinz Schmidt, Øst-Tyskland 201,0 (79 80.5)
- Ludvik Zajc, Jugoslavaia 199.2 (80 80)
- Sergej Koltygin, Sovjet 198,9 (78 80)
—
20. Fredrik Halvorsen, Norge 171.0 (72,5 73.5)
23. Arnfinn Kalfoss, Norge 161.1 (68 73)
24. Erling Stranden, Norge 160,0 (68/ 71.5)
27. Eldar Børsum, Norge 151,7 (66 69)
Den dobbelte verdensmesteren fra Vysoke Tatry, Garij Napalkov, fra Sovjet vant en meget klar seier i det spesielle hopprennet. Napalkov hoppet 83,5 og 88,5 meter og hadde dermed det lengste hoppet i begge omgangene. Napalkov deltok i OL både i 1968 og 1972, med 6. plass i storbakken i Sapporo som beste resultat.1970 var hans store sesong, da han også vant hopprennet i Lahti og tok 2. plass i Holmenkollen.
Hans landsmann, Aleksandr Ivannikov, tok 2. plassen. Han var også tidligere olympisk deltaker, med 6. plass i storbakken i Innsbruck 1964 som beste resultat. Han deltok også i VM både i 1966 og 1970, og gjorde sitt beste renn i Midstubakken i Oslo i 1966, der han ble nr 10. I 1963 fikk han Christiania Skiklubs premie for beste juniorhopper i Holmenkollen, der han ble nr 15.
Rainer Schmidt vant hoppuka i 1972/73, med seier både i Oberstdorf og Garmisch-Partenkirchen. Han tok OL-bronse i den store bakken i Sapporo i 1972 og sølv i VM i skiflyging i 1975. I 1970 vant han ett av hopprennene i Zakopane, året etter ett av rennene i Strbske Pleso.
Christian Kiehl vant hopprennet Lahtispelen og Oberhof Ski Games i 1969.
Frithjof Prydz lå på 7. plass etter første omgang med et hopp på 80 meter, I andre omgang tøyde han seg til 83.5 meter og hoppet seg dermed opp til 5. plass, den beste norske plasseringen i skihopping i vinteruniversiadens historie.
Prydz tilhørte landets beste hoppere i perioden 1968-1975. Han vant sin første NM-bronse i 1968 og tok sin første NM-tittel da han vant NM-gull i storbakken i 1972. Året etter delte han NM-gullet i normal bakke med Lars Grini.
Han var på det norske OL-laget under OL i Sapporo i 1972, der han ble nr 11 i normalbakken og nr 15 og beste nordmann i storbakken. I 1964 var han også svært nær en plass på det norske OL-laget. Norges Skiforbund hadde innstilt seks hoppere til OL-troppen, men da olympiakomitéen bare ville sende fem mann til Innsbruck ble den siste plassen avgjort med myntkast, og Prydz tapte plassen til Hans Olav Sørensen.
Han vant Lahtirennet og skiflygingsrennet i Vikersund i 1971. Han fikk fjerdeplass i VM i skiflyging 1975. Dette året fikk han også sin beste plassering i Holmenkollen – fjerdeplass der også.
Frithjof Prydz var også blant landets beste tennisspillere i perioden 1968-1984. Han tok NM-gull i single utendørs i 1968. Han vant i tillegg 6 NM-gull i double og 18 i mixed double sammen med Ellen Grindvold. For sine meritter som skihopper og tennisspiller mottok Frithjof Prydz Egebergs Ærespris i 1971.
Frithjof Prydz var utdannet kjemiingeniør fra Universitetet i Utah, Salt Lake City, hvor han også hadde skistipend. Mens han studerte i USA ble han amerikansk studentmester (NCAA-champion) i hopp i 1964 og 1966. I 1966 vant ble han også amerikansk studentmester i kombinert. I 1963 vant han både det nord-amerikanske mesterskapet og veststatenes mesterskap.
Hans far var direktør ved Norsk Hydro og hans oldefar høyesterettsdommer – begge med samme navn som skihopperen og tennisspilleren. Prydz døde i 1992, bare 49 år gammel.
Fra resultatlisten gjenkjenner vi også den senere norske landslagstreneren, jugoslaven/sloveneren Ludvik Zajc. I sin aktive karriere deltok han i to OL for Jugoslavia – Innsbruck 1964 og Grenoble 1968, med 9. plass i den store bakken i Grenoble som beste resultat. I 1968 ble han nr 3 i Holmenkollen.
Fra 1973 til 1977 var han trener for det jugoslaviske landslaget, og i 1978 for det italienske landslaget. I 1979 flyttet familien til Norge, og allerede samme år ble han engasjert som hjelpetrener for det norske kombinertlandslaget.
I 1980 overtok han som trener for det norske hopplandslaget. Allerede i 1981 fikk de norske hopperne suksess, med bronse til Tom Levorstad under VM i skyflyging. Under VM i Oslo 1982 ble det lag-gull, sølv til Olav Hansson og bronse til Ole Bremseth. Etter bråk i den norske hoppleiren i 1986 gav Zajc seg som landslagstrener og overtok for kombinertlandslaget.
Senere var han landslagstrener for hopplandslaget i Slovenia i perioden 1995–96 før han igjen tok over som landslagstrener i Norge fra 1998 til 2002.