24.-29. mars arrangeres det 52. militære ski-VM i Sodankylä i Nord-Finland. Det er 60 år siden det første militære ski-VM ble arrangert i Sollefteå i Sverige. Norge har periodevis gjort det veldig sterkt i disse mesterskapene, spesielt i det tradisjonsrike patruljeløpet.
Mesterskapet arrangeres av International Military Sports Council (forkortet CISM, etter det franske navnet på organisasjonen – Conseil International du Sport Militaire). I starten ble det arrangert annethvert år, men fra 1958 har det vært arrangert hvert år, med unntak av en periode på 1970-tallet. I 2010 og 2013 var mesterskapet erstattet av de to første CISM World Winter Games.
De tradisjonelle øvelsene har vært 15 km langrenn med skyting og militært patruljeløp. I starten hadde langrennsøvelsen også innlagt utfor/storslalåm, slik at det krevdes en spesiell kombinasjon av talent for å vinne øvelsen. Senere har ulike alpine øvelser vært en del av programmet, med storslalåm som den viktigste. Fra 1966 ble den kombinerte langrennsøvelsen splittet i en ren langrennsøvelse med skyting, i tillegg til en tre-kombinasjon (triathlon) med langrenn, skyting og storslalåm, der norske utøvere hevdet seg i mange år. Ordinær skiskyting ble introdusert med normaldistanse fra 1982, og fra 1986 fikk også kvinnene delta, med norsk seier både i langrenn (Anne Elvebakk) og skiskyting (Helga Øvsthus).
Da skiskyting ble innført som egen idrett på slutten av 1950-tallet var det flere av de nest beste langrennsløperne som hadde gode skyteferdigheter, som startet med skiskyting. Flere av dem hadde også deltatt i militært ski-VM. I det første NM i skiskyting (1959) finner vi f.eks. følgende deltakere som alle hadde deltatt eller senere skulle delta i militært ski-VM: Reidar Hjermstad (9. plass), Rolf Kjærnsli (11), Tore Bjørnstad (16), Jon W. Ree (17), Per Westgård (25), Bjørn Brenden (31), Martin Stokken (34), Magnar Ingebrigstli (39), Rolf Gaustad (40), Reidar Helgetun (46) og Reidar Andreassen (48).
Senere har de militære ski-VM vært en arena der langrennsløpere med gode skyteferdigheter fikk møte skiskyttere med gode langrennsferdigheter. Blant de norske deltakerne i militære ski-VM finner vi derfor både langrennsløpere og skiskyttere som deltakere på langrennsøvelsene med innlagt skyting, inntil dette ble splittet i egne øvelser for langrenn og skiskyting i 1982. Men også senere har det vært en arena der skiskytterne kan måle krefter med langrennsløperne, og norske skiskyttere som Lars Berger (2004), Tor Halvor Bjørnstad (2005) og Frode Andresen (2011) har alle vunnet 15 km langrenn i militært ski-VM.
Fram til murens fall og Sovjetunionens oppløsning kan CISM knapt kalles en verdensomspennende organisasjon og de årlige mesterskapene knapt verdensmesterskap. Under den kalde krigen var det først og fremst vest-europeiske land, USA, Canada og enkelte land i Nord-Afrika, Sør-Amerika og Midtøsten som deltok i mesterskapene.
De kommunistiske landene hadde sitt motstykke i «vinter-spartakiadene for de vennlige sosialistiske hærer» som ble arrangert første gang i 1961 og deretter annethvert år fra 1969 til Berlinmurens fall i 1989. Skihistorie.no vil se nærmere på disse ved en senere anledning
Det var først etter at den kalde krigen var over at Russland og andre tidligere kommunistiske land i Øst-Europa fikk bli medlemmer og delta i mesterskapene.
Norge har vunnet patruljeløpet 19 ganger, første gang på hjemmebane (Oslo) i 1956, med Kristen Kvello som patruljefører, og siste gang i 2008, med Lars Berger som patruljefører. Ragnar Tveiten og Tore Gullen er ellers de mest suksessrike norske deltakerne. Tveiten har tatt fire individuelle gull, i tillegg til at han har deltatt på norske vinnerlag i patruljeløp fire ganger. Gullen har tatt to individuelle gull og ledet norske patruljer til VM-gull tre ganger.
De norske deltakerne i militær-VM har i hovedsak vært vernepliktige (særlig var dette vanlig i den tiden HM Kongens Garde rekrutterte mange av de beste unge skiløperne til Gardens skiløperkompani og senere skijegertroppen) og HV-soldater, med et lite innslag av yrkesmilitære, som f.eks. Tore Gullen og gardeinstruktørene Martin Stokken og Olav Storli. Andre land, som Italia og Frankrike har hatt helt andre tradisjoner for å tilby sine beste idrettsutøvere ansettelse i Forsvaret, noe som både har gitt økonomisk sikkerhet og gode treningsmuligheter. I den senere tid er f.eks. Pietro Piller Cottrer, Giorgio Di Centa, Vincent Vittoz, Raphael Poiree og Martin Fourcade eksempler på dette.
Under den kalde krigen var dette også svært vanlig både i Sovjetunionen og andre land i Øst-Europa, som vi skal se når vi senere skal ta for oss vinter-spartakiadene for de sosialistiske armeer.
De forrige militære ski-VM ble avholdt i Sarajevo i 2011. Her ble det gull til skiskytteren Frode Andresen på 15 km langrenn, i kamp med bl.a. sterke langrennsløpere som italienske Florian Kostner og franskmannen Emmanuel Jonnier. Andresen tok også sølv på 10 km skiskyting, bare slått av østerrikeren Friedrich Pinter. Andresen hadde 3 strafferunder, mens Pinter skjøt feilfritt og slo Andresen med 9 sekunder. Det ble også bronse til Jori Mørkve i kvinnenes skiskyting.
I patruljeløpet ble det bronse til det norske laget, bestående av Remi Andersen (patruljefører), Frode Andresen, Hans Martin Gjedrem og Sondre F. Eieland.
Det skulle vært avholdt VM i Pokljuka i 2012, men dette ble avlyst, og i 2013 ble de andre militære vinterleker avholdt i franske Annecy, uten noen særlig norsk suksess. Jori Mørkve stod for den beste norske prestasjonen med 5. plass i kvinnenes skiskyting.
Flere artikler om militært ski-VM:
Rottefella ødela for de norske løperne i 1954
Sterke norske tradisjoner i militært patruljeløp
Norske patruljeførere med suksess i militært VM
Triathlon i forskjellige former, med vekslende norsk suksess
12 norske gull i langrenn med/uten skyting
(Kilder: CISM, Aftenposten Arkivet, diverse utenlandske aviser med online arkiv)