Vinterspartakiadene for vennlige sosialistiske hærer

For 25 år siden – i mars 1989 – var vinteridrettsutøvere fra de kommunistiske landene i Øst-Europa samlet i tsjekkoslovakiske Štrbské Pleso til den 12. vinterspartakiaden for vennlige/sosialistiske hærer (oversatt fra den tyske betegelsen «Winterspartakiade der befreundeten/Sozialistischen Armeen»). Lite ante deltagerne at dette skulle bli det siste arrangementet av denne typen. I løpet av året falt det ene kommunistiske regimet etter det andre, og et drøyt halvår etter dette arrangementet falt Berlinmuren, selve symbolet på skillet mellom øst og vest.

I nesten 30 år hadde dette mesterskapet gått av stabelen, og spesielt innen langrenn, hopp og skiskyting var det nesten like vanskelig å vinne dette mesterskapet som ordinære VM, fordi mange av de beste øst-europeiske utøverne på denne tiden var ansatt i forsvaret. Det var derfor høy kvalitet over mesterskapet.

Vinterspartakiadene ble arrangert av Sportskomitéen for de vennlige arméer (oversatt fra den tyske betegnelsen «Sportkomitees der befreundeten Armeen» – SKDA). SKDA ble opprettet i Moskva 12. mars 1958, og den første sommerspartakiaden for vennlige hærer ble arrangert i Leipzig i 1958.

Spartakiade-begrepet ble innført i 1920-årene som et kommunistisk svar på det borgerlige olympiade-begrepet. Det ble arrangert spartakiader som alternativ til olympiader fra 1928 til 1937. Tre sommerspartakiader ble arrangert og to vinterspartakiader – i 1928 og 1936, begge ganger i Oslo. Senere ble spartakiade-begrepet brukt om ulike nasjonale multisport-arrangementer i flere kommunistiske land. Sovjetunionen hadde slike nasjonale spartakiader hvert fjerde år, mens flere land hadde årlige ungdomsspartakiader. Internasjonalt hadde man årlige Dynamo-spartakiader, for sikkerhetsstyrker, fra 1976 til 1989, i tillegg til SKDA-spartakiader.

Den første vinterspartakiaden ble arrangert i Zakopane i 1961, med 430 deltakere fra Bulgaria, Kina, Tsjekkoslovakia, DDR, Mongolia, Polen, Romania, Sovjetunionen og Ungarn. I tillegg var det observatører fra Albania, Nord-Korea og Vietnam. I tillegg til de nordiske skidisipliner og skiskyting ble det konkurrert i patruljeløp, alpin kombinasjon og ishockey. Senere stod også aking på programmet.

Blant vinnerne finner vi kjente navn som Vladimir Voronkov (OL-gull i stafett 1972), Valerij Tarakonov (VM-gull i stafett 1970), Nikolaj Basjukov (OL-gull 1976), Sergej Saveljev (OL-gull 1976 og VM-gull 1978), Aleksander Savjalov (OL-sølv i 1984, VM-gull i stafett i 1982 og to ganger vinner av verdenscupen i langrenn), Mikhail Devjatjarov (OL-gull 1988), Hans-Georg Aschenbach (OL-gull i 1976 og 2 VM-gull i 1974) og Jochen Danneberg (OL-sølv i 1976 og to ganger vinner av hoppuka)

Også blant de som aldri nådde helt til topps i spartakiadene finner vi sterke navn som Gerhard Grimmer (2 VM-gull i 1974, stafett-gull i spartakiaden, to sølv og en bronse individuelt), Józef Łuszczek (VM-gull i 1978, 3 sølv i spartakiaden), Nikolaj Simjatov (3 OL-gull i 1980 og 1 OL-gull i 1984, 1 sølv i spartakiaden) og Vladimir Belousov (OL-gull i 1968, sølv og bronse i spartakiaden).

Blant vinnerne finner vi også mer ukjente navn som Valerij Isajev, vinner av 15 km i 1977, Aleksander Golubev, vinner av 15 km i 1989, og Vladimir Galkin, vinner av det første hopprennet i 1973.

Flere ganger har suksess i spartakiaden vist seg å være et varsko om utøvere som er på vei opp:

• I 1975 finner vi to nye navn på toppen av listene i langrennsøvelsene – 20 år gamle Nikolaj Basjukov vant 15 km, mens den 6 år eldre Sergej Saveljev vant 30 km. Ett år senere tok de begge OL-gull i de samme øvelsene under OL i Innsbruck.
• Polske Józef Łuszczek slo regjerende OL-mester på både 15 km og 30 km da han overraskende gikk inn til sølv på 15 km i 1977. Året etter tok han gull på 15 km og bronse på 30 km under VM i Lahti.
• Aleksander Savjalov slo både regjerende olympisk mester på 30 km, Sergej Saveljev, og regjerende verdensmester på 15 km, Józef Łuszczek, da han tok to individuelle gull i spartakiaden i 1979. Savjalov skulle bli en av de mest markante langrennsløpere de neste 5 årene, med to totalseiere i verdenscupen som største prestasjon. I Norge husker vi ham best for stafettinnspurten under VM i Oslo i 1982, da han kjempet side om side med Oddvar Brå.
• I hoppbakken overrasket 17 år gamle Stanisław Gąsienica Daniel fra Polen med å ta bronse i det første rennet i Spindleruv Mlyn i 1969. Året etter var det en minst like stor overraskelse da han tok medalje av samme valør i 90-metersbakken under VM i Vysoke Tatry, lengre øst i Tsjekkoslovakia.

I langrennsøvelsene var Sovjet totalt dominerende, med 32 av 37 gull og 59 medaljer totalt. I hopp var det noe jevnere, med Tsjekkoslovakia som beste nasjon (13 av 29 gull og 41 medaljer totalt) foran Sovjet (6 gull og 22 medaljer). Enda jevnere var det i kombinert, der Sovjet tok 8 gull og 16 medaljer, mens Polen tok 5 gull og 15 medaljer.

Arrangørsteder:

1961: Zakopane, Polen
1969: Špindlerův Mlýn, Tsjekkoslovakia
1971: Zakopane, Polen
1973: Pamporovo, Bulgaria
1975: Kavgolovo, Sovjet
1977: Liberec og Špindlerův Mlýn, Tsjekkoslovakia
1979: Zakopane og Nowy Targ, Polen
1981: Borovec, Bulgaria
1983: Oberhof, DDR
1985: Minsk, Sovjet
1987: Brasov, Romania (langrenn og skiskyting) og Borovec, Bulgaria (hopp og kombinert)
1989: Štrbské Pleso, Tsjekkoslovakia

I årene mellom de to første spartakiadene ble det for øvrig arrangert egne skimesterskap for de sosialistiske hærer i regi av SKDA:

1963: Predeal, Romania
1965: Kavgolovo, Sovjet
1967: Oberhof, DDR

Resultatene av disse er ikke tatt med i denne oversikten.

	15 km langrenn	30 km langrenn	4 x 10 km stafett
1961	1. Gennadij Vaganov, Sovjet 2. Kondakov, Sovjet 3. Jozef Rysula, Polen	1. Gennadij Vaganov, Sovjet 2. Fjodor Terentjev, Sovjet 3. Aleksander Gubin, Sovjet	1. Sovjet (Sokolov, Vaganov, Gubin, Kondakov) 2. Polen 3. DDR
1969	1. Vladimir Voronkov, Sovjet 2. Valerij Tarakanov, Sovjet 3. Jozef Rysula, Polen	1. Vladimir Voronkov, Sovjet 2. Gerhard Grimmer, DDR 3. Valerij Tarakanov, Sovjet	1. Sovjet (Dvornikov, Voronkov, Tarakanov, Akentjev) 2. Polen 3. DDR
1971	1. Valerij Tarakanov, Sovjet 2. V. Voronkov, Sovjet 3. W. Gasienica, Polen	1. V. Voronkov, Sovjet 2. V. Dolganov, Sovjet 3. Anatolij Akentjev, Sovjet	1. Sovjet (Voronkov, Tarakanov, Dolganov, Akentjev) 2. Polen 3. Tsjekkoslovakia
1973	1. Valerij Tarakanov, Sovjet 2. Gerhard Grimmer, DDR 3. Axel Lesser, DDR	1. Axel Lesser, DDR 2. Valerij Tarakanov, Sovjet 3. Jan Fajstavr, Tsjekk.	1. DDR (Klessen, Grimmer, Spengler, Lesser) 2. Sovjet (Pronin, Dolganov, Tarakanov, Akentjev) 3. Tsjekkoslovakia
1975	1. Nikolaj Basjukov, Sovjet 2. Sergej Saveljev, Sovjet 3. Gerhard Grimmer, DDR	1. Sergej Saveljev, Sovjet 2. Stanislav Henych, Tsjekk. 3. Nikolaj Basjukov, Sovjet	1. Sovjet (Voronkov. Basjukov, Dolganov, Saveljev) 2. Tsjekkoslovakia 3. DDR
1977	1. Valerij Isajev, Sovjet 2. Józef Łuszczek, Polen 3. Nikolaj Basjukov, Sovjet	1. Sergej Saveljev, Sovjet 2. Valerij Isajev, Sovjet 3. Jurij Vakhrusjev, Sovjet	1. Sovjet (Vakhrusjev, Basjukov, Isajev, Saveljev) 2. DDR (Krause, Nordhaus, Wolf, Spengler) 3. Polen
1979	1. Aleksandr Zavjalov, Sovjet 2. Józef Łuszczek, Polen 3. Frantisek Simon, Tsjekkoslovakia	1. Aleksandr Zavjalov, Sovjet 2. Józef Łuszczek, Polen 3. Sergej Saveljev, Sovjet	1. Sovjet (Isajev, Vakhrusjev, Zavjalov, Saveljev) 2. Tsjekkoslovakia 3. Bulgaria
1981	1. Aleksandr Zavjalov, Sovjet 2. Aleksandr Tsjaiko, Sovjet 3. Rosalin Bakijev, Sovjet	1. Aleksandr Zavjalov, Sovjet 2. Nikolaj Basjukov, Sovjet 3. Milos Becvar, Tsjekkoslovakia	1. Sovjet (Basjukov, Tsjaiko, Bakijev, Zavjalov) 2. Tsjekkoslovakia (Simon, Becvar, Svub, Beran) 3. Bulgaria
1983	1. Nikolaj Basjukov, Sovjet 2. Ladislav Svanda, Tsjekkoslovakia 3. Jurij Burlakov, Sovjet	1. Rosalin Bakijev, Sovjet 2. Nikolai Zimjatov, Sovjet 3. Mikhail Devjatjarov, Sovjet	1. Sovjet (Burlakov, Basjukov, Bakijev, Devjatjarov) 2. Tsjekkoslovakia 3. Bulgaria
1985	1. Vladimir Sakhnov, Sovjet 2. Ladislav Svanda, Tsjekkoslovakia 3. Jurij Burlakov, Sovjet	1. Vladimir Sakhnov, Sovjet 2. Vladimir Smirnov, Sovjet 3. Jurij Burlakov, Sovjet	1. Sovjet 2. ? 3. DDR
1987	1. Mikhail Devjatjarov, Sovjet 2. Petr Lisican, Tsjekk. 3. Holger Bauroth, DDR	1. Holger Bauroth, DDR 2. Gorbatsjov, Sovjet 3. Petr Lisican, Tsjekkoslovakia	1. Sovjet (Lasutin, Gorbatsjov, Smirnov, Devjatjarov) 2. Tsjekkoslovakia 3. DDR
1989	1. Aleksandr Golubev, Sovjet 2. Sergejev, Sovjet 3. Ladislav Svanda, Tsjekkoslovakia	1. Vaclav Korunca, Tsj. 2. Pavel? Benc, Tsj. 3. Ladislav Svanda, Tsjekkoslovakia	1. Tsjekkoslovakia 2. Sovjet 3. DDR

 

	50 km langrenn
1961	1. Marinizev, Sovjet 2. Jankowski, Polen 3. Figura, Polen

	Hopp, første renn	Hopp, andre renn	Kombinert
1961	1. Nikolaj Sjamov, Sovjet 2. Kurt Schramm, DDR 3. Koba Tsakadse, Sovjet	1. Nikolaj Sjamov, Sovjet 2. Koba Tsakadze, Sovjet 3. Werner Lesser, DDR	1. Dmitrij Kotsjkin, Sovjet 2. Józef Karpiel, Polen 3. Nikolaj Gusakov, Sovjet
1969	1. Frantisek Rydval, Tsjekk. 2. Rudolf Höhnl, Tsjekk. 3. Stanisław Gąsienica Daniel, Polen	1. Anatolij Sheglanov, Sovjet 2. Manfred Wolf, DDR 3. Vladimir Beloussov, Sovjet	1. Józef Gąsienica Daniel, Polen 2. Pestov, Sovjet 3. Loginov, Sovjet
1971	1. Tadeusz Pawlusiak, Polen 2. Adam Krzysztofiak, Polen 3. KobaTsakadze, Sovjet	1. Manfred Wolf, DDR 2. Vladimir Belousov, Sovjet 3. BohumilDolezal, Tsjekk.	1. Józef Gąsienica Daniel, Polen 2. Stefan Hula, Polen 3. K. Dlugopolski, Polen
1973	1. Vladimir Galkin, Sovjet 2. Josef Matouš, Tsjekkoslovakia 3. Sergej Janin, Sovjet	1. Tadeusz Pawlusiak, Polen 2. Josef Matouš, Tsjekkoslovakia 3. Sergej Janin, Sovjet	(ingen resultater rapportert i de øst-tyske avisene som er brukt som kilde)
1975	1. Karel Kodejška, Tsjekkoslovakia 2. Jurij Kalinin, Sovjet 3. Stanislaw Bobak, Polen	1. H.-G. Aschenbach, DDR 2. Martin Weber, DDR 3. Karel Kodejška, Tsjekkoslovakia	1. Anatolij Chaigonen, Sovjet 2. Stanislaw Kawulok, Polen 3. Jan Legierski, Polen
1977	1. Josef Rusko, Tsjekk. 2. Martin Weber, DDR 3. Josef Samek, Tsjekkoslovakia	1. Leos Skoda, Tsjekk. 2. Josef Rusko, Tsjekk. 3. Josef Hysek, Tsjekkoslovakia	1. Stanislaw Kawulok, Polen 2. Kazimierz Dlugopolski, Polen 3. Klaus Baacke, DDR
1979	1. Jochen Danneberg, DDR 2. Stanislaw Bobak, Polen 3. Martin Weber, DDR	1. Jochen Danneberg, DDR 2. Jan Tanczos, Tsjekkosl. 3. Stanislaw Bobak, Polen	1. Stanislaw Kawulok, Polen 2. K. Dlugopolski, Polen 3. Sergej Tsjervjakov, Sovjet
1981	1. Vladimir Breitsjev, Bulgaria 2. Martin Weber, DDR 3. Pjotr Fijas, Polen	1. Vladimir Tsjernjajev, Sovjet 2. Martin Weber, DDR 3. Jochen Danneberg, DDR	1. Jan Legierski, Polen 2. Stanislaw Kawulok, Polen 3. Jevgenij Sukov, Sovjet
1983	1. Vladimir Breitsjev, Bulgaria 2. Valentin Bositsjkov, Bulgaria 3. Jan Jelensky, Tsjekkosl.	1. Jan Jelensky, Tsjekk. 2. Bohumil Vacek, Tsjekkos. 3. Leonid Komarov, Sovjet	1. Sergej Tsjervjakov, Sovjet 2. Stanislaw Kawulok, Polen 3. Leonid Glazyrin, Sovjet
1985	1. Bohumil Vacek, Tsjekkos. 2. Vladimir Tsjernjajev, Sovjet 3. Valerij Karetnikov, Sovjet	1. Ladislav Dluhos, Tsjekk. 2. Bohumil Vacek, Tsjekk. 3. Valerij Karetnikov, Sovjet, Peter Ciz, Tsjekk. & Vladimir Tsjernjajev, Sovjet	1. Sergej Tsjervjakov, Sovjet
1987	1. Jiří Malec, Tsjekk. 2. Emil Zografski, Bulgaria 3. Ivan Sindler, Tsjekk.	1. Bohumil Vacek, Tsjekkoslovakia 2. Vladimir Breitsjev, Bulgaria 3. Jiří Malec, Tsjekk.	1. Sergej Bondar, Sovjet 2. Ralph Schmidt, DDR 3. Fidel Terentjev, Sovjet
1989	1. Andrej Vervejkin, Sovjet 2. Jiří Malec, Tsjekk. 3. Ingo Lesser, DDR	1. Martin Švagerko, Tsjekkoslovakia 2. Jiří Malec, Tsjekk. 3. Jiří Parma, Tsjekk.	1. Miroslav Kopal, Tsjekkoslovakia 2. Andrej Dundukov, Sovjet 3. Jaroslav Kerda, Tsjekkoslovakia

 

	Hopp lagkonkurranse	Kombinert lagkonkurranse
1983	–	1. Sovjet 2. Polen 3. DDR
1985	1. Tsjekkoslovakia 2. Sovjet 3. Bulgaria	1. Sovjet 2. Tsjekkoslovakia 3. DDR
1987	1. Tsjekkoslovakia 2. Sovjet 3. Bulgaria	1. Sovjet 2. Tsjekkoslovakia 3. DDR
1989	1. Tsjekkoslovakia 2. Polen 3. Sovjet	(ingen resultater rapportert i de øst-tyske avisene som er brukt som kilde)

 

Oversikt medaljer

Langrenn

	Gull	Sølv	Bronse	Totalt
Sovjet	32	15	12	59
DDR	3	3	9	15
Tsjekkoslovakia	2	11	8	21
Polen	–	7	5	12
Bulgaria	–	–	3	3

NB! Mangler informasjon om 1 sølv

Hopp

	Gull	Sølv	Bronse	Totalt
Tsjekkoslovakia	13	9	9	41
Sovjet	6	6	10	22
DDR	4	6	4	14
Polen	2	3	4	9
Bulgaria	2	3	2	7

 

Kombinert

	Gull	Sølv	Bronse	Totalt
Sovjet	8	2	6	16
Polen	5	8	2	15
Tsjekkoslovakia	1	2	1	4
DDR	–	1	4	5

NB! Mangler informasjon om to konkurranser + info om to medaljer.

Kilder: Neues Deutschland, Berliner Zeitung, Neue Zeit, tysk og polsk Wikipedia og skisprungschanzen.com