– et nettsted med fokus på glemte skihelter og glemte skihistorier
Den 14. februar 1924 var det mottagelse og fest for skiløpertroppen på Hotel Bristol i Oslo. Dagen før var de blitt mottatt av titusener som var møtt opp på kaien da D/S «Paris» la til kais ved Toldbodbryggen sent på kvelden, etter en lang og innholdsrik hjemreise fra Chamonix.
Thorleif Haug hadde nettopp vunnet sin tredje av tre mulige seire i vintersportsuka i Chamonix. Etter en kort pause var det klart for den spektakulære avslutningen av vintersportsuka – det spesielle hopprennet. Det var dette de nesten 2700 tilskuerne, mange av dem idrettsutøvere som var ferdige med sine egne konkurranser, var kommet for å se. more
Mandag 4. februar 1924 var det klart for de aller siste øvelsene i vintersportsuka i Chamonix. I strålende sol inntok både skiløpere og publikum hoppbakken i Chamonix, ikke lang fra den kjente Bossons-breen som strekker seg nedover dalsiden fra Mont Blanc-platået ovenfor. Det skulle avvikles to hopprenn og kåres to vinnere. Først skulle kombinertløperne hoppe to omganger, før spesialhopperne skulle i aksjon etterpå.
Lørdag 2. februar 1924, etter to dagers hvile etter den harde femmila, var det klart for en ny konkurranse for våre skiløpere i Chamonix. Eller kanskje skal vi si det var klart for to nye konkurranser? For mens 17 km-rennet i Holmenkollen fortsatt bare inngikk som en del av kombinertkonkurransen, skulle det i Chamonix deles ut medaljer både i 18 km langrenn og i kombinert
Onsdag 30. januar 1924 var det klart for første øvelse for de norske langrennsløperne i Chamonix. Den første øvelsen for skigutta var femmila. Det var 48 løpere påmeldt femmila, men bare 33 av disse startet. De norske løperne hadde følgende startnummer: Grøttumsbraaten nr 4, Maardalen nr 8, Haug nr 29 og Strømstad nr 42.
Etter nesten fire dagers reise, om formiddagen 22. januar, var de norske skiløperne på plass i Chamonix. Her ble de innkvarterte på Hotel Beau Rivage. Olaf Helset var stedsansvarlig for OL-troppen. Skiløperne brukte tiden fram til første konkurransedag til å akklimatisere seg og forberede seg.
For 100 år siden var vi var våre beste skiløpere på vei til det som skulle bli det første vinter-OL-året. Ingen visste dette i 1924, for det som senere er blitt kjent som vinter-OL i Chamonix var bare planlagt som en vintersportsuke i tilknytning til sommer-OL i Paris senere på året. Det var først to år senere at IOC gav vintersportsuken i 1924 status som de første olympiske vinterleker.
Helt siden 1980 har Norge stort sett alltid kjempet om medaljene når internasjonale stafetter har blitt arrangert. Men på 1970-tallet var det Sovjet, Finland, Tsjekkoslovakia og DDR det handlet om da stafettmedaljene skulle deles ut. Og ingen hadde sett for seg norsk stafettseier i Klingenthal 13 .januar 1974 heller …
Mandag 26. februar 1923 var det klart for «Holmenkolldagen» – med hopprenn i Holmenkollbakken. Det store spenningsmomentet var naturligvis om Grøttumsbråten ville hoppe så godt at han kunne holde unna for Thorleif Haug i kampen om Kongepokalen
Søndag 25. februar var det klart for langrenn for deltakerne i Holmenkollrennet i kombinert. Det skulle bli en duell mellom to av våre aller beste langrennsløpere på 1920-tallet – Thorleif Haug og Johan Grøttumsbråten.
Femmila var første øvelse i Holmenkollrennene i 1923. Den gikk i strålende vintervær, og skulle bli en oppreisning for de norske løperne etter nederlaget for finnen Collin året før.
Denne uka har Norge tatt sine første langrennsmedaljer i Universiade-sammenheng siden 2013. Den gang var det de norske jentene som sørget for norske medaljer. Astrid Øyre Slind gikk inn til delt gull på 5 km fri etter en sterk avslutning. I tillegg gikk Marte Monrad Hansen og Astrid Øyre Slind inn til sølv og bronse more
Det deltok 332 utøvere fra 23 land i den andre Vinteruniversiaden. Norge deltok med en gruppe alpinister, og Astrid Strandvik tok Norges første medalje da hun ble nr 2 i storslalåm. Universiaden ble arrangert i perioden 6.-12. mars, en uke etter at ski-VM i Zakopane ble avsluttet.
Vinteruniversiaden i 1968 ble avholdt i slutten av januar (21.-28.1.), like i forkant av OL i Grenoble. Deltakelsen i skiøvelsene var derfor ikke like god som den hadde vært ved de siste mesterskapene, men både Japan og USA stilte med OL-laget sitt. Det deltok totalt 589 utøvere fra 26 nasjoner, og det ble konkurrert i 23 øvelser i 7 ulike idretter.
Den første Vinteruniversiaden ble avholdt i Chamonix, samme sted som også det første vinter-OL var blitt avholdt i 1924. Universiaden ble avholdt i perioden 28.2.-7.3. Åpningen foregikk dermed samme dag som vinter-OL i Squaw Valley ble avsluttet på andre siden av Atlanterhavet. Derfor er det kanskje ikke så overraskende at vi ikke finner så mange, om noen, OL-deltakere blant deltakerne i Chamonix.
Tove Engebretsen var Norges beste juniorløper på jentesiden i perioden 1969-1972. Hun tok to individuelle bronsemedaljer i junior-EM (1969 og 1971), samt sølv (1969) og to bronse (1970 og 1972) i stafett. Hun var også første norske jente som vant juniorklassen i Falun (1970) og Lahti (1971).
Det var neppe noen overraskelse at den første junioreuropamester i hopp kom fra hopp-nasjonen Norge. Men norsk hoppsport var på vei ned i en bølgedal, og det skulle gå 21 år før Norge fikk en ny juniormester i hopp (Kent Johanssen i 1989). Knut Kongsgård var fra Kongsberg og hadde hoppblod i årene, men slo aldri helt gjennom som senior.
Jan Gunnar Berger fra Ørje var den første langrennsløperen av landslagsformat fra snøfattige Østfold. Han deltok i junior-EM både i 1971 og 1972. Drøye 30 år senere skulle vi få to sprint-verdensmestere fra Østfold, og ikke overraskende ble den ene av disse trent av nettopp Jan Gunnar Berger tidlig i karrieren.
Hanne Krogstad tok 3 gull og 1 sølv på 4 distanser i junior-VM i 1981 og 1982, og gikk rett inn på elitelandslaget. Men allerede i 1984 avsluttet hun elitesatsingen. Hva skjedde?
Sixten Jernberg var femmilskongen fremfor noen. Fra 1956 til 1964 vant svensken 50 km fire av fem ganger i OL og VM. I Squaw Valley i 1960 ble han bare nummer fem, men da vant han til gjengjeld 30 km.