Det er i år 60 år siden den første NM-stafetten for klubblag ble arrangert. Fram til 1953 ble nemlig NM-stafetten avholdt som kretsstafett. I denne perioden var trolig Østbystafetten det mest prestisjefylte en skiklubb kunne vinne. Østbystafetten gikk i grensetraktene mot Sverige øst i Trysil, og hadde vært arrangert årlig fra 1935. Den samlet mange av de beste skiløperne fra Norge og Sverige.
Kretsstafetten hadde vært avholdt med 4 etapper a 10 km, mens den nye NM-stafetten for klubblag bare hadde 3 etapper.
Gjennom 60 år har vi hatt 22 ulike vinnere av klubbstafetten. Best er Bondeungdomslaget i Oslo (BUL) med 9 seire, den første i 1961 og den siste i 1978. BUL hadde sin storhetstid på 1970-tallet da unge skiløpere som flyttet til Oslo for å studere ofte meldte seg inn i BUL, som hadde et godt treningsmiljø på denne tiden. Fra 1972 til 1976 vant BULs legendariske trio Eystein Weltzien, Audun Nerland, Odd Martinsen fem titler på rad, og avsluttet med dobbeltseier i 1976. I 1977 måtte BUL se fem lag foran seg på resultatlisten, før de tok sin hittil siste NM-stafettseier i Odd Martinsens siste sesong som aktiv – 1978.
Når vi blar gjennom listen over medaljevinnere i NM-stafetten kan vi nesten lese utviklingen av norsk skihistorie de siste 60 årene gjennom hvilke klubber som har hevdet seg i stafetten.
NM-stafetten i 1954 avsluttet en kort periode med dominans fra Sør-Trøndelag, som hadde vunnet de to siste NM-stafettene for kretslag. Leik sørget for at Sør-Trøndelag også vant den første klubbstafetten, men det skulle gå mange år før en trøndelagsklubb vant NM-stafetten igjen. Fra 1955 til 1971 var det, med et par unntak, klubber fra Østerdalen og Gudbrandsdalen som dominerte NM-stafetten. Dette var den tiden de beste skiløperne skulle være skogsarbeidere og tømmerhoggere.
Vestre Trysil (seier i 1955, 1956 og 1960, bronse i 1957, 1958, 1959, 1962 og 1964) med Hallgeir Brenden som forgrunnsfigur, Alvdal (sølv i 1954, 1955, 1957 og gull i 1958 og 1959) med Erling Bjørn og Oddmund Jensen som fast inventar, Engerdal (gull i 1966, sølv i 1968 og 1973, bronse i 1963, 1965, 1967) med tvillingene Jo og Gjermund Eggen, og Hernes (gull i 1967, sølv i 1969, bronse i 1968, 1971 og 1975, samt en rekke 4. og 5. plasser) med Johs Harviken og Reidar Hjermstad på laget, sørget for at Østerdalen var det dominerende dalføret i NM-stafetten helt fra 1954 til slutten av 60-tallet.
Gudbrandsdalen gav imidlertid Østerdalen sterk konkurranse om gullet. På 50-tallet var det Vingrom, med Håkon Brusveen som markerte seg (bronse 1955 og 1960, sølv 1956, 1958 og 1959, og gull 1957). Etter at BUL hadde vunnet to NM-stafetter i 1961 og 1962 overtok imidlertid Gudbrandsdalen hegemoniet, først og fremst representert ved Sjårdalen (tre gull fra 1963 til 1965, bronse 1966) og Heidal (sølv 1967 og 1970, gull 1968, 1969 og 1971). Den mest markante stafettløperen på disse lagene var Erling Steineide, som var med å vinne alle de 6 NM-stafetten disse to klubbene vant, og som tok medalje i NM-stafetten ni år på rad for Sjårdalen og Heidal.
BUL vant stafetten i 1970, men måtte se seg slått av Heidal i 1971, før de innledet sin seiersrekke. Østerdalen var på vei ned på 1970-tallet, men sikret seg bronse til Hernes i 1971 og 1975, bronse til Alvdal i 1972 og sølv til Engerdal i 1973, før de forsvinner ut av stafetthistorien. Gudbrandsdalen forsvinner imidlertid helt ut av NM-historien for en kort periode etter Heidal sin seier i 1971, og dukker ikke opp igjen før Lillehammer og Øyer markerer seg som sterke stafettklubber fra 1982 og helt fram til i dag.
Mens BUL vant 7 av 10 gull på 70-tallet begynte klubbene fra Trøndelag å markere seg igjen. Hållingen fra Nord-Trøndelag, med Pål Tyldum som ankermann, tok bronse i 1973. I 1974 var det fire Trøndelagsklubber som fulgte nærmest BUL – Leik, Strindheim, Hållingen og Varden. Leik, med Oddvar Brå på laget, sikret seg sølv både i 1974 og 1975, Rennebu, med Magne Myrmo, tok bronse i 1976, mens det ble bronse til Selbu i 1977.
På 1980-tallet måtte Sør-Trøndelag igjen spille annenfiolin en periode før de kom tilbake igjen. Dette var nemlig Buskeruds tiår i stafettsammenheng – og i norsk skisport. Riktignok måtte de kjempe med Bjerke, Lillehammer (gull 1982 og bronse 1983) og Øyer (gull 1987 og 1988) om seieren, men klubbene Hokksund, Bromma og Geilo forsynte seg grovt av medaljene. Brødrene Geir og Tor Håkon Holte bidro til at Hokksund kjempet om medaljene gjennom hele tiåret, og gikk inn til gull i 1984, 1985 og 1986, sølv i 1988, og bronse i 1989, i tillegg til flere 4. plasser. I Bromma var det et annet brødrepar, Pål Gunnar og Eilif Kristen Mikkelsplass, som bidro til at klubben tok sølv i 1980, 1983 og 1986, bronse i 1981 og 1984, men aldri gull. Geilo hadde landslagsløperne Martin Hole og innflytteren Vegard Ulvang på laget. Etter 4. plass i 1984 tok klubben sølv i 1985 og bronse i 1986. I 1986 sikret disse tre klubbene trippelseier til Buskerud.
Vi må også nevne Bjerke, en av de store klubbene i NM-stafetthistorien. Etter sølv både i 1977 og 1978 var klubben favoritt til å vinne i 1979 etter at de fikk landslagsløperen Lars Erik Eriksen på laget. Men det ble et nytt sølv, bak en av NM-historiens største overraskelser – Vestfold-klubben Svarstad. Men Eriksen, sammen med landslagskollega Karl Kristian Aketun, bidro til at Bjerke tok gull i 1980, 1981 og 1983, samt sølv i 1982 og 1984. Etter noen år uten å være med i seierskampen var Bjerke tilbake med et sterkt lag på slutten av tiåret. Med Bjørn Dæhlie i spissen tok Bjerke gull i 1989 og 1990. I 1991 var Bjerkes vinnertrio fra 1990 blant løperne som var med å starte Nannestad Skiklubb. Etter en treg start i 1991 ble det bronse på Nannestad i 1992 før de vant fire stafetter på rad, fra 1993 til 1996.
Innimellom Bjerke/Nannestads triumfer gikk seieren til lag fra to kretser som ellers ikke har hevdet seg noe særlig i stafettsammenheng – Hordaland og Finnmark. Bulken, med brødrene Kristen og Gudmund Skjeldal tok seieren både i 1991 og 1997,mens Kirkenes og Omegn tok gull i 1992, samme år som klubbens store løper – Vegard Ulvang – tok tre OL-gull i Albertville.
I løpet av 1990-tallet var Trøndelagsklubbene igjen på vei oppover resultatlista i NM-stafetten. Henning tok sølv i 1990 og 1995 og bronse i 1997, Strindheim bronse i 1991, 1993, mens Byåsen tok bronse i 1994 og 1996. Fortsatt hadde imidlertid ingen Trøndelagsklubber vunnet NM-stafetten siden Leik vant den første i 1954. I 1998 gikk imidlertid Byåsen, med landslagsløperne Frode Estil og Tor Arne Hetland på laget, helt til topps, med Strindheim på 3. og Henning på 4. plass.
Siden har Trøndelag dominert NM-stafetten, stort sett bare utfordret av Lillehammer Skiklub i kampen om gullet. Det er helt tydelig at tyngdepunktet i norsk skisport er flyttet til Trøndelag de siste 15 årene.
Strindheim tok gull i 1999, 2006 og 2007 – de to siste med Petter Northug på ankeretappen, Byåsen gjentok seieren i 2001, 2002, 2003, 2008, 2012 og 2013, mens Skogn med Anders Myrland, Eldar Rønning og Johan Kjølstad tok seieren i 2010 og 2011. Innimellom trøndelagsklubbenes seire er det bare Tromsdalen (2000) og Lillehammer med bl.a. Espen Harald Bjerke og Tore Ruud Hofstad (2004, 2005 og 2009) som har klart å vinne de siste femten årene.
Den pågående trøndelagsdominansen understrekes ved at klubber fra de to trøndelagsfylkene har tatt alle medaljene i NM-stafetten de siste fire årene. I 2011 var de fem beste lagene fra de to trøndelagsfylkene. Dersom Byåsen vinner årets NM-stafett er de faktisk bare én seier bak BUL.
Individuelt er Odd Martinsen den eneste med 7 gull og har i tillegg 1 sølv – alle for BUL. Erling Steineide og Bjørn Dæhlie er de eneste, i tillegg til Martinsen, med mer enn 5 gull, men Steineide er den eneste med 9 medaljer. Dæhlie har 1 sølv og 1 bronse i tillegg, totalt 8 medaljer. Det samme har for øvrig Hallgeir Brenden med 3 gull og 5 bronse. 7 medaljer har Tor Arne Hetland for Byårsen og Tore Ruud Hoftsad for Lillehammer.
Statistikk vinnere
| Klubb | Antall seiere | Første – siste |
| BUL Oslo | 9 | 1961 – 1978 |
| Byåsen IL | 7 | 1998 – 2013 |
| Bjerke IL | 5 | 1980 – 1990 |
| Lillehammer Skiklub | 4 | 1982 – 2009 |
| Nannestad Skiklubb | 4 | 1993 – 1996 |
| Vestre Trysil IL | 3 | 1955 – 1960 |
| Heidal Skilag | 3 | 1968 – 1971 |
| Sjårdalen IL | 3 | 1963 – 1965 |
| Hokksund IL | 3 | 1984 – 1986 |
| Strindheim IL | 3 | 1999 – 2007 |
| Alvdal IL | 2 | 1958 – 1959 |
| Øyer | 2 | 1987 – 1988 |
| Bulken IL | 2 | 1991 – 1997 |
| Skogn IL | 2 | 2010 – 2011 |
| IL Leik | 1 | 1954 |
| Vingrom IL | 1 | 1957 |
| Hernes IL | 1 | 1967 |
| Engerdal SK | 1 | 1966 |
| Jevnaker IF | 1 | 1977 |
| Svarstad IL | 1 | 1979 |
| Kirkenes og Omegn SK | 1 | 1992 |
| Tromsdalen UIL | 1 | 2000 |
Statistikk individuelt
| Gull | Sølv | Bronse | |
| Odd Martinsen | 7 | 1 | – |
| Erling Steineide | 6 | 2 | 1 |
| Bjørn Dæhlie | 6 | 1 | 1 |
| Tor Arne Hetland | 5 | 2 | – |
| Eystein Weltzien | 5 | 1 | – |
| Terje Smevold | 5 | 1 | – |
| Audun Nerland | 5 | – | – |
| Øyvind Mobakken | 4 | 1 | 1 |
| Tore Ruud Hofstad | 3 | 4 | – |
| Lars Erik Eriksen | 3 | 3 | – |
| Karl Kristian Aketun | 3 | 3 | – |
| Frode Estil | 3 | 2 | 1 |