19 lag stilte til start da den første NM-stafetten for klubblag ble arrangert i Strinda utenfor Trondheim, med Leik som storfavoritt. På første etappe var det noe overraskende Freidigs Arnold Grønningen som gikk best, og vekslet 42 sekunder foran Leiks Rolf Gaustad, med Trysilguttens Jørgen Myhre like bak. På andre etappe gikk Estenstad raskt Leik opp i ledelsen og økte denne utover etappen. Ved veksling var han 2.31 foran Ranheims Øistein Saksvik, som også hadde gått en svært god etappe. Videre bakover fulgte flere lag ganske tett, så det ville bli kamp om de øvrige medaljene.
På siste etappe var det ingen som kunne true Leik, og Ola Unsgård gikk laget inn til seier, 2.59 foran Alvdal, som noe overraskende tok andreplassen, 52 sekunder foran BUL. BULs ankermann, Henry Hermansen, sikret bronsen med nest beste etappetid på siste etappe. Beste etappetid fikk den 20 år gamle B-løperen Sverre Stensheim, som imponerte stort og gikk Snøhetta opp flere plasser, til en fin 5. plass.
Ranheim, som lå på 2. plass etter to etapper, gikk til slutt i mål som nr 7. Troll fra Rindal var nevnt som en av de store favorittene før løpet, men Jon Landsem sprakk totalt på første etappe og vekslet nest sist, 4.17 bak Leik, og da hjalp det ikke at Magnar Ingebrigtsli og Edvin Landsem gikk gode etapper. Troll ble til slutt nr 8. På 13. plass finner vi Trysilgutten, som hang med i medaljekampen da siste etappe startet. Men ankermann Joar Myhre hadde et uhell og kom i mål mer enn 6 minutter bak Leik.
Resultater fra NM-stafetten i 1954
1. Leik 1.48.09 (Rolf Gaustad, Magnar Estenstad, Ola Unsgård) 2. Alvdal 1.51.08 (Berger Skjæret, Oddmund Jensen, Erling Bjørn) 3. BUL Oslo 1.52.00 (Kristen Kvello, Lars H. Lia, Henry Hermansen) 4. Vestre Trysil 1.52.07 (Arvid Nyberg, Erik Søgård, Martin Skjærstad) 5. Snøhetta 1.52.40 (Trygve Skjøtskift, Egil Skjøtskift, Sverre Stensheim) 6. Freidig 1.53.02 (Arnold Grønningen, Severin Lerånd, Per Gjelten) 7. Ranheim IL 1.53.12 8. Troll 1.53.22 9. Drøbak/Frogn 1.54.17 10. BUL 2 1.55.14 11. Raufoss 1.55.56 12. Harestua 1.56.02 13. Trysilgutten 1.56.27 14. Strindheim 1.57.03 15. Vito 1.57.19 16. Alta 1.57.50 17. Markabygda 1.58.01 18. Tingvoll 2.00.57 19. Vikvarvet 2.02.25
Noen av navnene fra denne første NM-stafetten er kjente navn fra norsk skihistorie, mens andre er mer ukjente. Vi skal ta et liten titt på noen av disse:
Magnar Estenstad (1924-2004) fra Hølonda i Sør-Trøndelag vant 5 NM-gull på 50 km – i 1948, 1949, 1952, 1953 og 1954, i tillegg til et gull på 30 km 1950. Han tok OL-bronse på 50 km og sølv på stafetten i Oslo 1952. Vinner av 50 km og 2. plass på 15 km i Holmenkollen 1952.
Dagen etter den suverene stafettseieren i 1954, gikk Estenstad inn til sitt femte femmilsgull i NM, mer enn 4 minutter foran Edvin Landsem. Dette så ut til å bli Estenstads store sesong, og han var en av favorittene foran VM i Falun. Dessverre skulle det vise seg at dette ble Estenstads siste seier. Fire dager senere var han på vei mot et nytt NM-gull, under tremila på Kongsvinger, da han falt og brakk benet en drøy kilometer før mål. Bruddet var komplisert, og han ble liggende på sykehus i 5 måneder, og la langrennskarrieren på hylla etter dette.
Ola Unsgård tok sølv på NM 30 km 1954 og bronse på 15 km 1953. Han hadde vunnet NM-gull i stafett for Sør-Trøndelag i 1953, sammen med bl.a. Kristen Kvello. Han deltok i VM i Falun 1954, der han ble nr 32 på 30 km.
Sønnen Konrad tok NM-sølv på 30 km i 1987, 33 år etter at faren tok NM-sølv på samme distanse.
Rolf Gaustad (1930) fra Korsvegen gikk inn til 6. plass på NM 30 km 1953 og 1954. Dette gav ham en VM-plass i en fyldig norsk tropp til VM i Falun 1954, der han ble nr 30 på 50 km. Gaustad var også en aktiv skiskytter og var blant annet med på å ta Norges lag til seier to ganger i militære patruljeløp 1956 (sammen med bl.a. Kristen Kvello og Arnold Grønningen) og 1960.
I 1964 ble Gaustad nr 11 i NM i skiskyting, og så sent som i 1969 ble han nr 12 i NM.
Under IL Leiks 75-års jubileum i 1969, ble Gaustad utnevnt til æresmedlem, sammen med Magnar Estenstad og Toralf Engan. (Aftenposten 6.10.69 – IL Leik hedrer Estenstad, Engan og Rolf O. Gaustad, side 20)
Oddmund Jensen (1928-2011) fra Sørfold i Nordland vant NM-gull på 50 km i 1959, bronse på 15 km og 30 km i 1958. Han er en av de store profilene i Birkebeineren, med 5 seire – 1955, 57, 58, 62 og 65.
Han gikk på det norske laget som ble nr 4 i stafetten under VM i Lahti 1958. Individuelt ble han nr 22 på 30 km og 24 på 15 km. Han deltok i to OL – i Cortina 1956 ble han nr 14 (og beste nordmann) på 50 km og 17 på 30 km, og i Squaw Valley 1960 ble han nr 10 på 30 km og 11 på 50 km.
Han overtok som rikstrener for det norske landslaget etter Kristen Kvello i 1964, og var rikstrener helt til Magnar Lundemo overtok i 1978. Som rikstrener fikk han oppleve både suksess (VM 1966 og OL 1968), nedturer (VM 1970 og 1978) og store omveltninger i forbindelse med overgangen fra treski til glassfiberski. Etter at han gikk av som rikstrener var han i mange år med som smører for det norske laget under store mesterskap. Han var løypesjef under OL på Lillehammer i 1994.
Ingen nordmann har deltatt i flere olympiske vinterleker enn Oddmund Jensen, som deltager, trener, leder og smøringsekspert.
Erling Bjørn tok NM-gull på 50 km 1956, sølv 50 km 1955 og 1959, bronse 50 km 1957. Han var også med i den relativt fyldige norske troppen til VM i Falun 1954 der han ble nr 35 på 30 km.
Han ble nr 5 da det første NM i skiskyting ble arrangert i 1959 og nr 6 året etter. I 1961 ble han først tilkjent gull under NM skiskyting, men en arrangørfeil gjorde at dette senere ble endret til 5. plass. Bjørn var reserve til OL i Squaw Valley 1960.
Berger Skjæret tok 5. plass under NM 17 km 1950, og NM-sølv i stafett for Nord-Østerdal 1948 og 1951.
Kristen Kvello (1931-1998) fra Selbu tok NM-gull på 50 km 1957 og i stafett for Sør-Trøndelag i 1952 og 1953. Han hadde markert seg allerede som ung, ved å vinne junior-NM i 1951.
Han utdannet seg ved Statens gymnastikkskole i 1954 og arbeidet som idrettsoffiser i fire år. I 1955 var han trener for det engelske laget til VM i militært patruljeløp, og i 1956 ble han engasjert som trener for den engelske olympiatroppen. Kvello var patruljefører da Norge tok VM-gull i militært patruljeløp 1956, sammen med bl.a. Rolf Gaustad og Arnold Grønningen. Han var også patruljefører for laget som tok bronse i 1957.
Etter den dårlige norske innsatsen under VM i Lahti 1958 fikk Kvello tilbud om å bli rikstrener. Kvello avsluttet da sin egen karriere, knapt 27 år gammel, for å bli rikstrener i langrenn. Han var rikstrener fram til 1964 og oppnådde gode resultater i alle mesterskap. Senere var han bl.a. redaktør av Norges Skiforbunds blad Skiidrett og mye benyttet som speaker på skiarrangement, bl.a. under Lillehammer-OL 1994 og under VM i Oslo 1982, da datteren Berit to tre gull. Medlem av langrennskomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS) 1977–82.
Lars H. Lia fra Lunner var egentlig kombinertløper og ble nr 8 i NM kombinert 1955. Han vant det kombinerte langrennet på en tid som samtidig gav ham 24. plass på NM 15 km. Han ble nr 9 i kombinert i Holmenkollen 1952.
I 1954 vant han det kombinerte langrennet i Holmenkollen, men da ble hopprennet avlyst. I 1955 ble han nr 2 i det kombinerte i langrennet i Holmenkollen 1955, men han falt tilbake til en 14. plass etter hopprennet. Han ble nr 18 på 15 km i Holmenkollen 1957.
Henry Hermansen (1921-1997) var også fra Lunner, og tok NM-bronse på 17 km i 1949 og 1951. Både i 1950 og 1951 var han ankermann på Oslo Skikrets lag som vant NM-stafetten for kretslag. På dette laget gikk også Ivar Odd Formo, far til den senere OL-mesteren Ivar Formo. Hermansen var ankermann på Norges stafettlag som vant bronse under VM på ski i Lake Placid i 1950. Individuelt ble han nr 15 på 18 km. Han ble nr 6 på 15 km i Holmenkollen 1950 og nr 8 på 15 km i 1953 og 1954. Han tok også en 2. plass på 30 km i Kirunaspelen i 1951.
Hermansen avsluttet sin karriere som skiskytter. Han vant NM i skiskyting – 20 km normaldistanse i 1959, og ble således tidenes første norske mester i skiskyting. Han deltok for Norge i Vinter-OL 1960 i Squaw Valley der han ble nr 10 på 20 km skiskyting. Han deltok også i skiskyting-VM i 1959, der han fikk 10. plass på 20 km og i 1962 med 14. plass på 20 km.
Hermansen holdt det gående på et høyt nivå til han var over 40 år. I 1962 ble han nr 40 på 15 km i Holmenkollen, 40 år gammel. I 1964 ble han nr 12 i NM i skiskyting, 42 år gammel.
Freidigs startmann, Arnold Grønningen er en eldre bror av Harald Grønningen, og eldst av flere Grønningen-brødre som hevdet seg i langrenn. Han gikk senere NM-stafett sammen med broren Harald. Han var ellers med på å ta Norges lag til seier i militært patruljeløp 1956 (sammen med bl.a. Kristen Kvello og Rolf Gaustad).
Arnold Grønningen ble nr 10 på NM 15 km i 1955, nr 13 på NM 30 km i 1954, nr 19 på 30 km 1957. Han har også flere hederlige plasseringer i Holmenkollen: Han ble nr 10 på 50 km i 1954, nr 11 på 15 km i 1956 og nr 12 på 15 km i 1954.
Freidigs ankermann, Per Gjelten, var også egentlig kombinertløper, og vant NM-gull i kombinert 1952, foran kjente navn som Simon Slåttvik, Sverre Stenersen og Gunder Gundersen. Han ble nr 4 i VM i Falun 1954. Under OL i Oslo 1952 tok han 5. plass i kombinert og 20. plass på 18 km. Han ble nr 2 i kombinert i Holmenkollen i 1951 og vant kombinert under skiuken i Moskva i 1955.
Bjarte Hetland