Dette er andre artikkel i en serie om resultatene i de nordiske skigrenene under prøve-OL siden 1955.
Squaw Valley 1959
Prøve-OL i 1959 ble arrangert i månedsskiftet februar/mars, samtidig med Lahtispelen, og det var noe begrenset internasjonal deltakelse. Deltakelsen var sterkest i herrenes langrennsøvelser, der både Norge, Sverige, Finland og Sovjet sendte flere av sine beste løpere.
30 km
1. Sixten Jernberg, Sverige 1.52.59.9 2. Veikko Hakulinen, Finland 1.53.41.0 3. Kalevi Hämälainen, Finland 1.55.01.3 4. Hallgeir Brenden, Norge 1.56.02.0 5. Rolf Rämgård, Sverige 1.57.27.3 6. Nikolaj Anikin, Sovjet 1.58.03.5 7. Oddmund Jensen, Norge 1.58.05.8 8. Haakon Brusveen, Norge 1.58.28.9 9. Pavel Koltsjin, Sovjet 1.58.37.1 10. Niilo Vaisanen, Finland 2.00.47.2 22 deltakere, hvorav 9 amerikanere, som noe skuffende besatte de 9 nederste plassen på resultatlista.
Veikko Hakulinen ledet mesteparten av løpet. Ved passering 20 km ledet han med 64 sekunder. På den siste mila var det imidlertid Jernberg som gikk klart raskest. Ved 25 km hadde Hakulinen bare 35 sekunders ledelse, og i mål var han 41 sekunder bak Jernberg.
Jernberg forsvarte seieren fra prøve-OL da han tok OL-gull på distansen året etter. Det skulle gå mer enn 50 år før en mannlig langrennsløper klarte å gjenta denne bedriften.
15 km
1. Pavel Koltsjin, Sovjet 54.10.7 2. Veikko Hakulinen, Finland 54.14.2 3. Kalevi Hämälainen, Finland 54.45.2 4. Haakon Brusveen, Norge 55.14.8 5. Sixten Jernberg, Sverige 55.15.0 6. Hallgeir Brenden, Norge 55.29.5 7. Nikolaj Anikin, Sovjet 56.15.3 8. Niilo Vaisanen, Finland 57.00.2 9. Sumihiro Shiojima, Japan 1.01.12.0 10. Dmitrij Kotsjkin, Sovjet 1.01.49.7 (Beste kombinertløper) 44 deltakere, hvorav 28 amerikanere.
Sixten Jernberg var plaget av forkjølelse under løpet. Ellers deltok verken Oddmund Jensen, Per-Erik Larsson eller Rolf Rämgård, som alle var rammet av influensa.
Pavel Koltsjin hadde vist god form hjemme i Sovjet før OL, ved å vinne flere uttaksrenn, og var regnet blant favorittene på alle distanser i Squaw Valley. Foran tremila pådro han seg forkjølelse og feber, og kom ikke til start på noen av distansene.
15 km under OL ble et spennende oppgjør mellom Veikko Hakulinen, Sixten Jernberg og Haakon Brusveen, og til slutt var det som vi vet Håkon Brusveen som trakk det lengste strået.
Kombinert
1. Dmitrij Kotsjkin, Sovjet 464.50 2. Ted Farwell, USA 433.25 3. Martti Korhonen, Finland 427.19 4. Alfred Vincelette, USA 416.94 4. Akemi Taniguchi, Japan 416.94 6. Clarence Servold, Canada 410.31 7. Richard Taylor, USA 393.44 8. Nikolaj Gusakov, Sovjet 390.00 19 deltakere, hvorav 14 amerikanere.
Kotsjkin ble nr 5 i OL året etter, etter å ha blitt nr 2 i det kombinerte hopprennet. OL-gullet gikk til tyskeren Georg Thoma. Nikolaj Gusakov hadde sin styrke i langrennssporet, og gjorde et fryktelig dårlig hopprenn under prøve-OL. Under OL hoppet han langt bedre, og med beste langrennstid, tok han bronse i OL.
Også canadiske Clarence Servold hadde sin styrke i langrennssporet. I OL var det bare Gusakov som var raskere enn ham. Men han endte nest-sist i hopprennet og ble bare nr 28 sammenlagt.
Også de to amerikanerne Farwell og Vincelette deltok i OL, der de ble nr 26 og 27. Farwell var OL-deltaker i både langrenn og kombinert i tre OL; 1952, 1956 og 1960, med 11. plass i kombinert i 1952 som beste resultat. Han avsluttet OL-karrieren med 31. plass på 50 km i Squaw Valley, hans beste individuelle langrennsplassering.
Den eneste nordiske deltakeren i kombinert – finske Martti Korhonen – var student ved University of Denver og hevdet seg sterkt i studentkonkurranser i USA denne sesongen, bl.a. med 4. plass i kombinert og 5. plass i hopp i det amerikanske studentmesterskapet senere i sesongen, også her i konkurranse med Farwell, Vincelette og Servold, som alle slo ham i kombinert i studentmesterskapet.
Tidligere på 50-tallet hadde flere lovende norske kombinertløpere studert i USA og tidvis dominert i studentkonkurranser, men akkurat i 1959 var det ingen norske kombinertløpere som hevdet seg i konkurranse med de beste amerikanerne.
Hopp
1. Kalevi Kärkinen, Finland 224.0 (85 og 88,5 m) 2. Gene Kotlarek, USA 221.2 (85 og 87) 3. Jacques Charland, Canada 219.3 (87,5 og 84,5) 4. Torbjørn Yggeseth, Norge 218.5 (87 og 86,5) 5. Dmitrij Kotsjkin, Sovjet 215.4 (82 og 83,5) 6. Nikolaj Sjamov, Sovjet 214.7 (86 og 86) 7. Roy Sherwood, USA 210.2 8. Jon St. Andre, USA 206.6 -- 22. Christoffer Selbekk, Norge 193.8 (79 og 79) 29. Helge Gagnum, Norge 188.2 39. Dag Helgestad, Norge 179.9 50 deltakere, hvorav 38 amerikanere.
Det var ikke mange spesialhoppere som hadde tatt turen over Atlanterhavet for å teste 80-metersbakken i Squaw Valley. For Norge deltok bare fire hoppere som alle studerte i USA.
Yggeseth studerte ved Wenatchee College i Washington og hadde dominert i studenthopprenn i USA denne vinteren. Etter prøve-OL dro han hjem til Norge, der han vant den norske hoppuka og ble nr 6 i Holmenkollen.
Christoffer Selbekk studerte senere ved University of Denver og ble amerikansk studentmester (NCAA-champion) i 1961, foran Yggeseth. Senere kom han hjem til Norge og deltok bl.a. i VM i Oslo i 1966, der han ble nr 5 i rennet i Holmenkollbakken.
Dag Helgestad var kombinertløper før han dro til USA, med 4. plass fra junior-NM i 1955 som beste resultat. Som USA-student gjorde han det best i hopp og ble amerikansk studentmester i 1960.
Helge Gagnum oppnådde 8. plass i det amerikanske studentmesterskapet i 1956 som sitt beste resultat mens han studerte ved University of Idaho. I 1959 var han assistenttrener for University of Colorado, som dette året vant lagkonkurransen i det amerikanske studentmesterskapet.
(Foto: Associated Press. Kilde: Wikimedia Commons)
Vinneren av prøve-OL, Kalevi Kärkinen, deltok ikke i OL året etterpå, men broren – Juhani Kärkinen – ble nr 8. Andremann i prøve-OL, Gene Kotlarek, ble bare nr 43 i OL. Best av dem som deltok i prøve-OL ble Yggeseth med 5. plass, drøyt 10 poeng bak vinneren – tyske Helmut Recknagel. Charland ble nr 33 i OL, mens Sjamov ble nr 10.
Hoppbakkene i Squaw Valley heter Papoose Peak Jumps og ble konstruert av den tyske skihopperen og bakkekonstruktøren Heini Klopfer.
Bakkene ble lite brukt etter OL i 1960, men de ble brukt under det amerikanske studentmesterskapet (NCAA-mesterskapet) i 1962 (med nordmannen Øyvind Fløystad som vinner) og det amerikanske mesterskapet i 1976.
I dag er hoppbakkene for lengst revet, og området brukes som alpinanlegg.
20 km skiskyting
Prøve-OL i 1959 ble avsluttet med skiskyting, som året etter stod på det olympiske program for første gang. Vi tar med resultatene fra skiskyting også. Den internasjonale deltakelsen var sparsom, så det var amerikanerne som dominerte øvelsen.
1. Lawrence "Larry" Damon, USA 1.48.09.3 (14 tilleggsminutter) 2. Dick Mize, USA 1.54.21.9 (8) 3. Klas Lestander, Sverige 1.54.51.6 (14) 4. John Burritt, USA 1.58.06.6 (8) 19 deltakere, hvorav 17 amerikanere. Engelskmannen Norman Shutt ble nr 14.
Det ble ingen stor suksess for de amerikanske skiskytterne på hjemmebane året etter. John Burritt gjorde det best med 14. plass, mens Dick Mize ble nr 21 og Larry Damon ble nr 24.
Svenske Klas Lestander var uheldig og brakk en ski og en stav tidlig i løpet, og gikk mesteparten av løpet med en dårlig reserveski. Han tok imidlertid kraftig revansje året etter da han ble den første olympiske mester i skiskyting, etter feilfri skyting.
Vinneren av prøve-OL, Lawrence «Larry» Damon, var i mer en et tiår en av USAs aller beste langrennsløpere og deltok i 4 OL fra 1956 til 1968. Han deltok som skiskytter på hjemmebane i 1960, men som langrennsløper i de tre øvrige. Hans 24. plass i skiskyting skulle bli hans beste individuelle OL-plassering, mens 28. plass på femmila i 1964 ble hans beste plassering i langrenn. Han giftet seg senere med den norske langrennsløperen Babben Enger, som gikk på det norske stafettlaget som vant OL-gull i 1968.
Kilder
Avisa San Fransisco Examiner, som trykket fullstendige resultatlister fra prøve-OL (tilgjengelig på newspapers.com)
Bjarte Hetland