Kald krig i skisporet

Skihistorie.no har fått anledning til å publisere en svært interessant artikkel om skisamarbeid med Sovjetunionen på 60- og 70-tallet. Artikkelen er ført i pennen av Arne og Vegard Ulvang, og gir et interessant bakteppe for den norske deltakelsen i langrenn i Sovjet på denne tiden, som skihistorie.no har skrevet om tidligere, og – ikke minst – interessante anekdoter og hittil ukjente historier i forhold til det som i samtiden ble referert i norske medier.

Magne Myrmo, Reidar Wigelius og Anders Porsanger under åpningsparaden i Murmansk. I bakgrunnen Lenin og den politiske og idrettspolitiske ledelse - illustrerende for tiden bildet er tatt i.
Magne Myrmo, Reidar Wigelius og Anders Porsanger under åpningsparaden i Murmansk. I bakgrunnen Lenin og den politiske og idrettspolitiske ledelse – illustrerende for tiden bildet er tatt i.

KALD KRIG I SKISPORET

av Arne og Vegard Ulvang

FORORD ved Sigmund Hov Moen

Finnmark er nettopp ferdig med å feire at det er 70 år siden sovjetrussiske soldater kastet Hitlers soldater ut av fylket. I den anledning er vi blitt minnet på at krigen mot nazi-okkupanten ikke bare foregikk sørpå. At den ikke bare var Sønstebys og Max Manus sin krig. Folk i Finnmark følte krigshelvetet kanskje mer enn folk i Sør-Norge. Spesielt gjelder dette Kirkenes. Tettstedet skal ha vært blant de stedene i Europa som ble aller mest ødelagt.

Sør-Varanger kommune har innpå 200 km felles grense mot Russland. I krigen mot okkupasjons-makten var Sovjetunionen en venn og forbundsfelle. Det fikk vi bevis for da de russiske soldatene trakk seg ut igjen etter å ha befridd Finnmark.  Vennskapet med folk i den nordlige del av Russland har lange tradisjoner; i flere hundre år har det eksistert handelsforbindelser på tvers av grensen.  Pomorhandelen foregikk i hele perioden fra midten av 1700-tallet til den russiske revolusjon i 1917. Fredelige russiske handelsmenn byttet til seg fisk mot korn og kornprodukter.

Dette faktum passet dårlig med det fiendebildet som vestmaktene behendig skapte etter krigen. Så dårlig at folk i Øst-Finnmark, som i samarbeid med russere, hadde bidratt til å nedkjempe tyskerne, i åra etter krigen ble satt under overvåking av det norske sikkerhetspolitiet.  De norske myndigheter mente det var svært mistenkelig at det ble fraternisert på tvers av Jernteppet som strekte seg gjennom hele Europa, fra Grense Jacobs Elv til Tyrkia. Jeg opplevde sjøl at frykten for en slik utvikling var levende da jeg så sent som i 1978 ankom Kirkenes for å bosette meg der. Overvåkingstjenesten mente tydeligvis at det var mistenkelig at en militærnekter sørfra søkte arbeid bare noen skarve kilometer fra Jernteppet.

Men interessen for idrett og ganske spesielt langrenn var felles for folk, enten de bodde på Kirkenes eller i Murmansk. Kirkenes hadde i årene fra 1970 og utover utviklet seg til å bli et arnested for gode skiløpere. Takket være gode år for hjørnesteinsbedriften AS Sydvaranger, hadde stedet tidlig fått både svømmehall og lysløype. Fremsynte folk, først og fremst Odd Hagen (død 2003) og Arne Ulvang, startet et idrett-samarbeid på tvers av Jernteppet. Det er denne historien som nå blir gjort offentlig. Det kan være noe å tenke over akkurat i disse dager hvor vi nesten daglig kan lese og høre om sabelrasling og dårlig politisk klima mellom Nato-landene og Russland.

Stemningsbilde fra Nordfestivalen i Murmansk, der både den norske skieliten og lokale løpere fra Finnmark deltok. Vi ser unggutten Gustav Nilsen under en stafett.
Stemningsbilde fra Nordfestivalen i Murmansk, der både den norske skieliten og lokale løpere fra Finnmark deltok. Vi ser unggutten Gustav Nilsen under en stafett.

Ved å klikke på linken nedenfor kan dere lese førstehåndsberetningen ført i pennen av Arne Ulvang, en av krumtappene i klubben som har produsert langrennsløpere som Gustav Nilsen, Vegard Ulvang og Krister Sørgård. Den skildrer 60- og 70-åras langrenns-samkvem med Sovjetunionen. Vegard Ulvang har bidratt med erfaringer fra sine første møter med konkurrenter bak Jernteppet. Tilslutt setter Arne historien i et historisk perspektiv.

Les artikkelen her:

www.sportsys.nu/skrivelser/smr.pdf