I løpet av 1950-tallet ble de norske langrennsresultatene i Svenska Skidspelen gradvis bedre. I 1951 ble Halvor Maartmann nr 6 på femmila, mens kombinertløperen Ottar Gjermundshaug ble vår bestemann på 18 km med 22. plass. Året etter overrasket Henry Ishoel positivt ved å bli nr 5 på 18 km. Dette året stod for øvrig Vasaloppet for første og eneste gang på programmet for Svenska Skidspelen, og Halvor Maartmann ble best av våre to deltakere med 13. plass.
I 1953 ble Olav Megård nr 5 på femmila i sitt debutløp på distansen, mens Kjelfrid Gutubakken og Rakel Wahl ble nr 5 og 6 på damenes 10 km. Under VM i Falun i 1954 tok Martin Stokken enda et steg nærmere seierspallen, med sin 4. plass på femmila, etter å ha vært med i medaljekampen gjennom hele løpet. Men fortsatt hadde det ikke lykkes for norske langrennsløpere å gå seg inn blant de 3 beste i noen løp i seniorklassen.
I 1955 skulle det endelig lykkes for de norske langrennsløperne å innta seierspallen, både for kvinner og menn. Håkon Brusveen tok 3. plassen på 15 km, bare ett sekund bak svenske Stig Gunnarsson på andreplass, men 59 sekunder bak vinneren – Lennart Larsson. I kvinneklassen ble det tredjeplass på Kjellfrid Gutubakken, 2 sekunder bak andreplassen og 22 sekunder bak vinneren.
Nok en gang ble det norsk seier i kombinert, denne gang ved Kjetil Mårdalen. I hoppbakken fikk vi to nordmenn på pallen, men både Torbjørn Falkanger og Frank Hansen måtte se seg slått av svenske Sven Pettersson.
Brusveen hadde vært med i OL-troppen under OL i Oslo tre år tidligere, men bare vært reserve på 18 km og stafetten. I årene etter OL hadde han tatt steget opp blant de aller beste norske løperne. Han tok sin første NM-tittel på tremila i 1953 og året etter ble han bare slått av Sixten Jernberg på 18 km i Kollen. Under Svenska Skidspelen i Nässjö i januar 1955 markerte han seg for første gang blant de beste også i utlandet.
Aftenposten omtalte Gutubakkens tredjeplass som hennes internasjonale gjennombrudd. Hun gikk i par med finske Sirkka Polkunen, som var regnet som favoritt på distansen. Gutubakken la seg bak Polkunen i starten, men hun syntes ikke farten var stor nok og gikk etter hvert fra favoritten, som bare ble nr 10 i løpet. Gutubakken tapte trolig andreplassen på sin beskjedenhet.
I 1954 ble Gutubakken den første norgesmester i langrenn for kvinner da hun vant NM-gull på 10 km, en prestasjon hun gjentok de tre neste årene. Hun var på OL-laget i Cortina d’Ampezzo i 1956, der hun ble beste norske dame med 10. plass på 10 km og 4. plass på stafetten – nå som Kjellfrid Brusveen.
I 1959 fikk vi vår første langrennsseier i Svenska Skidspelen. Nok en gang var det juniorene som banet vei. Nils Bjørnstad og Ole Ellefsæter tok dobbeltseier på 10 km junior. Dette bar bud om at en ny norsk skigenerasjon var på vei – en generasjon som skulle sette sitt preg på resultatlistene det neste tiåret – både i Svenska Skidspelen og i internasjonale mesterskap.
For øvrig ble det norsk seier både i hopp (Anders Woldseth) i 1959 og kombinert (Tormod Knutsen). Woldseth, som også var norsk mester av året, var et av våre største håp i hoppbakken foran OL-sesongen 1960. Dessverre døde han etter en fallulykke i en trapp i november 1959, bare 25 år gammel.