Foran Beijing – prøve-OL 1983

Sarajevo/Igman 1983

15 km

1. Aleksandr Zavjalov, Sovjet    44.07.0
2. Juha Mieto, Finland           44.13.0
3. Mikhail Devjatiarov, Sovjet   44.27.8
4. Arild Monsen, Norge           44.35.3
5. Aleksandr Batjuk, Sovjet      44.36.5
6. Vladimir Nikitin, Sovjet      44.39.7
7. Thomas Wassberg, Sverige      44.42.6
8. Andy Grünenfelder, Sveits     44.45.3
--
14. Jan Lindvall, Norge          45.32.6
15. Lars Erik Eriksen, Norge     45.33.4
24. Martin Hole, Norge           45.54.4
27. Tor Håkon Holte, Norge       45.59.8
33. Oddvar Brå, Norge            46.18.9
40. Pål G. Mikkelsplass, Norge   46.37.5

Aleksandr Zavjalov ble bare nr 16 på distansen året etter, men han sikret seg OL-sølv på tremila. OL-gullet gikk til den svenske unggutten Gunde Svan, foran tre finner. Sverige tok dermed sitt tredje OL-gull på 15 km i løpet av de fire siste vinter-OL.

Bilde fra innspurten av 4 x 10 km stafett under VM i Oslo i 1982.
De fleste nordmenn forbinder Aleksandr Zavjalov med innspurten mot Oddvar Brå på 4 x 10 km stafett under VM i Oslo i 1982, der Norge og Sovjet til slutt delte gullmedaljen. (Foto: NTB. Kilde: Nasjonalbiblioteket. Lisens: CC-BY-NC-ND)

30 km

1. Bill Koch, USA                  1.29.56.8
2. Lars Erik Eriksen, Norge        1.31.56.5
3. Jurij Borodavko, Sovjet         1.32.10.6
4. Giulio Capitanio, Italia        1.32.53.7
5. Giorgio Vanzetta, Italia        1.33.04.6
6. Pål Gunnar Mikkelsplass, Norge  1.33.10.3
7. Konrad Hallenbarter, Sveits     1.33.13.6
8. Jim Galanes, USA                1.33.15.7
--
9. Martin Hole, Norge              1.33.28.1
16. Arild Monsen, Norge            1.35.02.2
17. Tor Håkon Holte, Norge         1.35.19.8

Blant de mange som brøt var bl.a.
Oddvar Brå, Norge
Jan Lindvall, Norge
Nikolaj Zimjatov, Sovjet
Aleksandr Zavjalov, Sovjet

Tremila ble avviklet under stadig skiftende værforhold – sol, snø, sludd, vind og torden, og den norske landslagstreneren, Magnar Lundemo, karakteriserte det som «tidenes største langrenns-parodi». Været var så skiftende at det var umulig å vite om man skulle velge klister, voks eller rubbing, og det var ikke mulig å få fullklaff. Oddvar Brå og Jan Lindvall hadde oppholdsvær da de bestemte seg for klister. Men det snødde tett da de startet, og begge brøt før de hadde gått 1 km.

Det svenske trekløveret Thomas Wassberg, Gunde Svan og Jan Ottosson hadde også håpløse ski. De tapte så mye på førsterunden at de byttet begge skiene foran sisterunden, og ble av den grunn diskvalifisert.

Bilde av den amerikanske langrennsløperen Bill Koch under OL i 1976.
Bill Koch behersket det vanskelige føret best, og vant tremila undre prøve-OL i 1983. Her er han på vei ut fra start på OL-tremila i 1976, der han overraskende tok sølv. (Foto: NTB/Expressen. Kilde: Nasjonalbiblioteket. Lisens: CC-BY-NC-ND)

Den som behersket det vanskelige føret best, var ikke overraskende amerikanske Bill Koch. Han hadde flere ganger tidligere vist at han behersket slikt føre, og gikk på rubbede ski. Vittige tunger kaller ham for «sili-kon-gen». Koch hadde også delt sine kunnskaper med sine lagkamerater, og det var overraskende mange amerikanere godt plassert på tremila: Jim Galanes nr 8, Craig Ward nr 12 og Tim Caldwell nr 19.

De var også en fordel å starte tidlig, for snøværet satte inn etter hvert. Pål Gunnar Mikkelsplass startet forholdsvis tidlig og gikk på klister. Han hadde gode forhold den første runden, og tok en klar ledelse. På andre runde kom snøværet, og Mikkelsplass falt tilbake til 6. plass.

Lars-Erik Eriksen og Martin Hole var de eneste norske som valgte rubbede ski. For Eriksen slo dette godt ut. Eriksen måtte se seg slått av Koch med to minutter, men det var likevel godt nok til 2. plass.

Den sovjetrussiske overraskelsen på tredjeplass, Jurij Borodavko, profitterte nok også på været. Han tok samme år to 5. plasser og stafett-gull i Universiaden, men så markerte han seg ikke før han tok 14. plass på et verdenscuprenn over 30 km i Leningrad i 1988. Senere var han hovedtrener for det russiske landslaget på 2000-tallet, inntil han i 2010 ble utestengt av FIS pga brudd på anti-doping-retningslinjene etter at en av hans utøvere ble tatt i doping (Jevgenij Dementjev). Etter å ha sonet sin dom kom han tilbake som langrennstrener, bl.a. for Aleksandr Bolsjunov, Denis Spitsov, Aleksej Tsjervotkin og Natalja Neprajeva.

Året etter var det heldigvis mer normalt før, og det ble seier til sovjetrussiske Nikolaj Zimjatov, som dermed forsvarte gullmedaljen fra Lake Placid. Vinneren av prøve-OL, Bill Koch, ble bare nr 21.

3 x 10 km stafett

1. Sovjet 2         1.27.57.0
   (Jurij Burlakov, Vladimir Nikitin, Nikolaj Zimjatov)
2. Sovjet 1         1.28.23.3
   (Aleksandr Batjuk, Mikhail Devjatiarov, Aleksandr Zavjalov)
3. Sverige          1.29.20.2
   (Benny Kohlberg, Gunde Svan, Thomas Wassberg)
4. Italia           1.29.21.8
   (Giorgio Vanzetta, Giulio Capitanio, Giuseppe Ploner)
5. Øst-Tyskland     1.30.18.2
   (Uwe Bellmann, Karsten Brandt, Uwe Wünsch)
6. Sveits           1.30.29.8
   (Konrad Hallenbarter, Giachem Guidon, Andy Grünenfelder)
7. Tsjekkoslovakia  1.30.42.8
   (Ladislav Svanda, Milos Becvar, Jiri Svub)
8. Norge            1.30.52.3
   (Jan Lindvall, Lars-Erik Eriksen og Oddvar Brå)

Det ble sovjetrussisk dominans på stafetten under prøve-OL. Andrelaget hadde best etappetid på alle etappene og var nesten halvminuttet foran førstelaget i mål. Sverige var neste minuttet bak Sovjet 1. Det ble atskillig jevnere mellom disse to nasjonene på OL-stafetten året etter. De fulgte hverandre til siste etappe, der Svan avgjorde stafetten for Sverige, 10 sekunder foran Zimajatov og Sovjet.

Den norske trioen – Jan Lindvall, Lars-Erik Eriksen og Oddvar Brå – klarte aldri å henge med i tetstriden i stafetten under prøve-OL og ble til slutt bare nr 8. Det ble heller ingen norsk sukess året etter, da Norge bare ble nr 4 – den dårligste norske stafettplasseringen siden 1964.

5 km damer

1. Blanka Paulu, Tsjekkoslovakia      16.45.1
2. Anne Jahren, Norge                 17.12.6
3. Nadesjda Sjamakova, Sovjet         17.13.4
4. Brit Pettersen, Norge              17.16.1
5. Ljubov Zimjatova, Sovjet           17.19.2
6. Marit Myrmæl, Norge                17.21.1
7. Raisa Smetanina, Sovjet            17.22.6
8. Julia Stepanova, Sovjet            17.30.9
--
10. Nina Skeime, Norge                17.40.3
11. Marja-Liisa Hämäläinen, Finland   17.42.6
18. Anette Bøe, Norge                 17.52.0
20. Grete Ingeborg Nykkelmo, Norge    17.56.1
24. Inger Helene Nybråten, Norge      18.02.8

10 km damer (ikke verdenscup)

1. Blanka Paulů, Tsjekkoslovakia      34.03.9
2. Nadesjda Sjamakova, Sovjet         34.47.4
3. Ute Noack, Øst-Tyskland            35.00.2
4. Nina Skeime, Norge                 35.09.5
5. Petra Rohrmann, Øst-Tyskland       35.26.7
6. Marja-Liisa Hämäläinen, Finland    35.26.9
7. Kveta Jeriova, Tsjekkoslovakia     35.29.4
8. Shirley Firth, Canada              35.36.8
--
12. Inger Helene Nybråten, Norge      36.01.0
21. Grete Ingeborg Nykkelmo, Norge    36.40.1

Ett år senere ble det gull til finske Marja-Liisa Hämäläinen, både på 5, 10 og 20 km. Under prøve-OL ble det bare 11. plass og 6. plass på Hämäläinen. Tsjekkiske Blanka Paulů, som vant begge distansene under prøve-OL måtte nøye seg med 13. plass i OL, både på 5 og 10 km. Hun klarte imidlertid en 4. plass på 20 km og gikk på det tsjekkiske laget som tok sølv på OL-stafetten.

Den norske dametreneren, Dag Kaas, mente de norske jentene fikk problemer med de uvante småkuperte løypene på Igman-platået. – I Norge finnes det ikke løyper som ligner på dagens 5-kilometer. Små oppover- og korte nedoverbakker skifter hele tida. Løperne får ikke hvile noe sted. Selv har jeg opplevd maken kun en gang tidligere – i junior-VM i Canada i 1979.

Faksimile Arbeiderbladet 11.2.1983 - det norske laget takker Blanka Paulu
Faksimile Arbeiderbladet 11.2.1983. Den norske treneren, Dag Kaas, takket Blanka Paulu for seieren i prøve-OL. Han mente det gav de norske jentene større mulighet for seier i OL året etter, fordi det er sjelden vinneren av prøve-OL også vinner OL.

Blanka Paulů var inne i sin beste sesong siden hun tok et svært overraskende VM-sølv på 5 km under VM i Falun i 1974. I mellom tiden hadde hun hatt flere sesonger med nokså middelmådige resultater.

Paulů debuterte internasjonalt med bronse i junior-EM både i 1972 og 1973 (første gang som Blanka Šaférová). Etter Falun-VM var 10. plass på 5 km i OL 1976 og 10 km i VM 1978 hennes beste mesterskapsplasseringer. I samme periode vant hun imidlertid 4 gull i vinter-universiaden – 5 og 10 km i italienske Livigno i 1975, samt 5 km og 3 x 5 km stafett på hjemmebane i Špindlerův Mlýn i 1978.

I 1982 og 1983 var hun imidlertid tilbake i verdenstoppen, med flere sterke plasseringer. I 1982 vant hun sin første verdenscupseier da hun gikk til topps på 10 km i Strbske Pleso på tampen av sesongen, og ble totalt nr 7 i verdenscupen. Seieren på 5 km under prøve-OL i 1983 var hennes andre verdenscupseier i karrieren. Hun hadde ytterligere fire pallplasser i verdenscupen denne sesongen, og ble nr 4 i verdenscupen.

Paulů var også kjent som en sterk landeveis- og motbakkeløper, og hun vant landeveisløpet Běchovice-Praha i 1983. Paulů la opp i 1985 og jobbet senere som lærer og langrennstrener. Fra 2006 til 2010 var hun varaordfører i hjembyen Vrchlabí og har siden 2010 vært byråd i Vrchlabí.

3 x 5 km stafett

1. Norge (M. Myrmæl, A. Jahren, B. Pettersen)           50.35.4
2. Sovjet 2 (L. Ljadova, L. Sabolotskaja, L. Zimjatova) 51.11.0
3. Tsjekkoslovakia (A. Pasiarova, B. Paulu, K. Jeriova) 51.15.0
4. Finland (M-L. Hämäläinen, E. Hyytiäinen, P. Määttä) 51.26.0
5. Sveits (K. Thomas, C. Thomas, E. Kratzer)            51.35.4
6. Sovjet 3 (I. Suslova, L. Vasiltsjenko, M. Vasina)    51.35.6
7. Sovjet 1 (J. Stepanova, N. Sjamakova, R. Smetanina)  51.47.2
8. Tsjekkosl./DDR (Klimkova, G. Svobodova, K. Mohring)  51.47.6
9. Øst-Tyskland (S. Meßner, P. Rohrmann, U. Noack)      51.48.8

Marit Myrmæl, Anne Jahren og Brit Pettersen hadde alle stått over 10 km dagen før, og sikret Norges eneste seier i prøvelekene i Sarajevo.

De norske jentene var regjerende verdensmester og vinner av prøve-OL, og forsvarte titlene og favorittstemplet under OL i Sarajevo.

Hopp normal bakke

1. Primož Ulaga, Jugoslavia       258.0
2. Massimo Rigoni, Italia         240.1
3. Matti Nykänen, Finland         236.0
4. Klaus Ostwald, Øst-Tyskland    233.7
5. Lido Tomasi, Italia            233.2
6. Pentti Kokkonen, Finland       233.1
7. Pavel Ploc, Tsjekkoslovakia    232.4
8. Manfred Deckert, Øst-Tyskland  230.7
--
20. Øystein Neerland, Norge       207.0
21. Jens Weißflog, Øst-Tyskland   205.2
34. Halvor Asphol, Norge          184.3
50. Vegard Opaas, Norge falt og skadet seg i første omgang

Prøvelekene i Sarajevo gikk samtidig med storbakke-NM her hjemme, så den norske deltakelsen var forholdsvis begrenset.

Det ble seier til hjemmefavoritten, Primož Ulaga, under prøvelekene, men det ble dessverre ingen OL-suksess for Ulaga ett år senere. Ulaga ble nr 13 i den store bakken og nr 57 i normalbakken. OL-mester i normalbakken ble øst-tyskeren Jens Weißflog.

Hopp stor bakke

1. Matti Nykänen, Finland          249.7
2. Primož Ulaga, Jugoslavia        238.1
3. Klaus Ostwald, Øst-Tyskland     221.9
4. Pentti Kokkonen, Finland        216.4
5. Stefan Stanarius, Øst-Tyskland  215.8
6. Jens Weißflog, Øst-Tyskland     214.0
6. Pavel Ploc, Tsjekkoslovakia     214.0
8. Ulf Findeisen, Øst-Tyskland     212.1
--
20. Øystein Neerland, Norge        191.8
24. Espen Andersen, Norge          184.6
42. Halvor Asphol, Norge           159.0

Matti Nykänen forsvarte seieren fra prøve-OL og tok en suveren seier i den store bakken, 17.5 poeng foran øst-tyskeren Jens Weißflog. Han tok også sølv i normalbakken, bak Weißflog.

Bilde av skihopperen Matti Nykänen
Matti Nykänen vant prøve-OL i stor bakke i 1983, og forsvarte seieren under OL året i etter. Her ser vi ham i Vikersund i 1983. (Foto: NTB. Kilde: Nasjonalbiblioteket. Lisens: CC-BY-NC-ND)

Kombinert

1. Uwe Dotzauer, Øst-Tyskland       412.085
2. Aleksander Majorov, Sovjet       408.115
3. Jan Klimko, Tsjekkoslovakia      398.615
4. Espen Andersen, Norge            398.225
5. Hallstein Bøgseth, Norge         397.325
6. Günther Schmieder, Øst-Tyskland  395.905
7. Tom Sandberg, Norge              387.465
8. Andreas Langer, Øst-Tyskland     386.225
--
12. Ivar Olsen, Norge               376.670

Vinneren og 7. mann under prøve-OL byttet plassering ett år senere. Uwe Dotzauer ble bare nr 7 i OL, mens seieren gikk til Tom Sandberg.  Ingen av de andre fra topp-6-listen under prøve-OL plasserte seg blant de 10 beste under OL.

Bjarte Hetland