Sarajevo/Igman 1983
15 km
1. Aleksandr Zavjalov, Sovjet 44.07.0 2. Juha Mieto, Finland 44.13.0 3. Mikhail Devjatiarov, Sovjet 44.27.8 4. Arild Monsen, Norge 44.35.3 5. Aleksandr Batjuk, Sovjet 44.36.5 6. Vladimir Nikitin, Sovjet 44.39.7 7. Thomas Wassberg, Sverige 44.42.6 8. Andy Grünenfelder, Sveits 44.45.3 -- 14. Jan Lindvall, Norge 45.32.6 15. Lars Erik Eriksen, Norge 45.33.4 24. Martin Hole, Norge 45.54.4 27. Tor Håkon Holte, Norge 45.59.8 33. Oddvar Brå, Norge 46.18.9 40. Pål G. Mikkelsplass, Norge 46.37.5
Aleksandr Zavjalov ble bare nr 16 på distansen året etter, men han sikret seg OL-sølv på tremila. OL-gullet gikk til den svenske unggutten Gunde Svan, foran tre finner. Sverige tok dermed sitt tredje OL-gull på 15 km i løpet av de fire siste vinter-OL.
30 km
1. Bill Koch, USA 1.29.56.8 2. Lars Erik Eriksen, Norge 1.31.56.5 3. Jurij Borodavko, Sovjet 1.32.10.6 4. Giulio Capitanio, Italia 1.32.53.7 5. Giorgio Vanzetta, Italia 1.33.04.6 6. Pål Gunnar Mikkelsplass, Norge 1.33.10.3 7. Konrad Hallenbarter, Sveits 1.33.13.6 8. Jim Galanes, USA 1.33.15.7 -- 9. Martin Hole, Norge 1.33.28.1 16. Arild Monsen, Norge 1.35.02.2 17. Tor Håkon Holte, Norge 1.35.19.8 Blant de mange som brøt var bl.a. Oddvar Brå, Norge Jan Lindvall, Norge Nikolaj Zimjatov, Sovjet Aleksandr Zavjalov, Sovjet
Tremila ble avviklet under stadig skiftende værforhold – sol, snø, sludd, vind og torden, og den norske landslagstreneren, Magnar Lundemo, karakteriserte det som «tidenes største langrenns-parodi». Været var så skiftende at det var umulig å vite om man skulle velge klister, voks eller rubbing, og det var ikke mulig å få fullklaff. Oddvar Brå og Jan Lindvall hadde oppholdsvær da de bestemte seg for klister. Men det snødde tett da de startet, og begge brøt før de hadde gått 1 km.
Det svenske trekløveret Thomas Wassberg, Gunde Svan og Jan Ottosson hadde også håpløse ski. De tapte så mye på førsterunden at de byttet begge skiene foran sisterunden, og ble av den grunn diskvalifisert.
Den som behersket det vanskelige føret best, var ikke overraskende amerikanske Bill Koch. Han hadde flere ganger tidligere vist at han behersket slikt føre, og gikk på rubbede ski. Vittige tunger kaller ham for «sili-kon-gen». Koch hadde også delt sine kunnskaper med sine lagkamerater, og det var overraskende mange amerikanere godt plassert på tremila: Jim Galanes nr 8, Craig Ward nr 12 og Tim Caldwell nr 19.
De var også en fordel å starte tidlig, for snøværet satte inn etter hvert. Pål Gunnar Mikkelsplass startet forholdsvis tidlig og gikk på klister. Han hadde gode forhold den første runden, og tok en klar ledelse. På andre runde kom snøværet, og Mikkelsplass falt tilbake til 6. plass.
Lars-Erik Eriksen og Martin Hole var de eneste norske som valgte rubbede ski. For Eriksen slo dette godt ut. Eriksen måtte se seg slått av Koch med to minutter, men det var likevel godt nok til 2. plass.
Den sovjetrussiske overraskelsen på tredjeplass, Jurij Borodavko, profitterte nok også på været. Han tok samme år to 5. plasser og stafett-gull i Universiaden, men så markerte han seg ikke før han tok 14. plass på et verdenscuprenn over 30 km i Leningrad i 1988. Senere var han hovedtrener for det russiske landslaget på 2000-tallet, inntil han i 2010 ble utestengt av FIS pga brudd på anti-doping-retningslinjene etter at en av hans utøvere ble tatt i doping (Jevgenij Dementjev). Etter å ha sonet sin dom kom han tilbake som langrennstrener, bl.a. for Aleksandr Bolsjunov, Denis Spitsov, Aleksej Tsjervotkin og Natalja Neprajeva.
Året etter var det heldigvis mer normalt før, og det ble seier til sovjetrussiske Nikolaj Zimjatov, som dermed forsvarte gullmedaljen fra Lake Placid. Vinneren av prøve-OL, Bill Koch, ble bare nr 21.
3 x 10 km stafett
1. Sovjet 2 1.27.57.0 (Jurij Burlakov, Vladimir Nikitin, Nikolaj Zimjatov) 2. Sovjet 1 1.28.23.3 (Aleksandr Batjuk, Mikhail Devjatiarov, Aleksandr Zavjalov) 3. Sverige 1.29.20.2 (Benny Kohlberg, Gunde Svan, Thomas Wassberg) 4. Italia 1.29.21.8 (Giorgio Vanzetta, Giulio Capitanio, Giuseppe Ploner) 5. Øst-Tyskland 1.30.18.2 (Uwe Bellmann, Karsten Brandt, Uwe Wünsch) 6. Sveits 1.30.29.8 (Konrad Hallenbarter, Giachem Guidon, Andy Grünenfelder) 7. Tsjekkoslovakia 1.30.42.8 (Ladislav Svanda, Milos Becvar, Jiri Svub) 8. Norge 1.30.52.3 (Jan Lindvall, Lars-Erik Eriksen og Oddvar Brå)
Det ble sovjetrussisk dominans på stafetten under prøve-OL. Andrelaget hadde best etappetid på alle etappene og var nesten halvminuttet foran førstelaget i mål. Sverige var neste minuttet bak Sovjet 1. Det ble atskillig jevnere mellom disse to nasjonene på OL-stafetten året etter. De fulgte hverandre til siste etappe, der Svan avgjorde stafetten for Sverige, 10 sekunder foran Zimajatov og Sovjet.
Den norske trioen – Jan Lindvall, Lars-Erik Eriksen og Oddvar Brå – klarte aldri å henge med i tetstriden i stafetten under prøve-OL og ble til slutt bare nr 8. Det ble heller ingen norsk sukess året etter, da Norge bare ble nr 4 – den dårligste norske stafettplasseringen siden 1964.
5 km damer
1. Blanka Paulu, Tsjekkoslovakia 16.45.1 2. Anne Jahren, Norge 17.12.6 3. Nadesjda Sjamakova, Sovjet 17.13.4 4. Brit Pettersen, Norge 17.16.1 5. Ljubov Zimjatova, Sovjet 17.19.2 6. Marit Myrmæl, Norge 17.21.1 7. Raisa Smetanina, Sovjet 17.22.6 8. Julia Stepanova, Sovjet 17.30.9 -- 10. Nina Skeime, Norge 17.40.3 11. Marja-Liisa Hämäläinen, Finland 17.42.6 18. Anette Bøe, Norge 17.52.0 20. Grete Ingeborg Nykkelmo, Norge 17.56.1 24. Inger Helene Nybråten, Norge 18.02.8
10 km damer (ikke verdenscup)
1. Blanka Paulů, Tsjekkoslovakia 34.03.9 2. Nadesjda Sjamakova, Sovjet 34.47.4 3. Ute Noack, Øst-Tyskland 35.00.2 4. Nina Skeime, Norge 35.09.5 5. Petra Rohrmann, Øst-Tyskland 35.26.7 6. Marja-Liisa Hämäläinen, Finland 35.26.9 7. Kveta Jeriova, Tsjekkoslovakia 35.29.4 8. Shirley Firth, Canada 35.36.8 -- 12. Inger Helene Nybråten, Norge 36.01.0 21. Grete Ingeborg Nykkelmo, Norge 36.40.1
Ett år senere ble det gull til finske Marja-Liisa Hämäläinen, både på 5, 10 og 20 km. Under prøve-OL ble det bare 11. plass og 6. plass på Hämäläinen. Tsjekkiske Blanka Paulů, som vant begge distansene under prøve-OL måtte nøye seg med 13. plass i OL, både på 5 og 10 km. Hun klarte imidlertid en 4. plass på 20 km og gikk på det tsjekkiske laget som tok sølv på OL-stafetten.
Den norske dametreneren, Dag Kaas, mente de norske jentene fikk problemer med de uvante småkuperte løypene på Igman-platået. – I Norge finnes det ikke løyper som ligner på dagens 5-kilometer. Små oppover- og korte nedoverbakker skifter hele tida. Løperne får ikke hvile noe sted. Selv har jeg opplevd maken kun en gang tidligere – i junior-VM i Canada i 1979.
Blanka Paulů var inne i sin beste sesong siden hun tok et svært overraskende VM-sølv på 5 km under VM i Falun i 1974. I mellom tiden hadde hun hatt flere sesonger med nokså middelmådige resultater.
Paulů debuterte internasjonalt med bronse i junior-EM både i 1972 og 1973 (første gang som Blanka Šaférová). Etter Falun-VM var 10. plass på 5 km i OL 1976 og 10 km i VM 1978 hennes beste mesterskapsplasseringer. I samme periode vant hun imidlertid 4 gull i vinter-universiaden – 5 og 10 km i italienske Livigno i 1975, samt 5 km og 3 x 5 km stafett på hjemmebane i Špindlerův Mlýn i 1978.
I 1982 og 1983 var hun imidlertid tilbake i verdenstoppen, med flere sterke plasseringer. I 1982 vant hun sin første verdenscupseier da hun gikk til topps på 10 km i Strbske Pleso på tampen av sesongen, og ble totalt nr 7 i verdenscupen. Seieren på 5 km under prøve-OL i 1983 var hennes andre verdenscupseier i karrieren. Hun hadde ytterligere fire pallplasser i verdenscupen denne sesongen, og ble nr 4 i verdenscupen.
Paulů var også kjent som en sterk landeveis- og motbakkeløper, og hun vant landeveisløpet Běchovice-Praha i 1983. Paulů la opp i 1985 og jobbet senere som lærer og langrennstrener. Fra 2006 til 2010 var hun varaordfører i hjembyen Vrchlabí og har siden 2010 vært byråd i Vrchlabí.
3 x 5 km stafett
1. Norge (M. Myrmæl, A. Jahren, B. Pettersen) 50.35.4 2. Sovjet 2 (L. Ljadova, L. Sabolotskaja, L. Zimjatova) 51.11.0 3. Tsjekkoslovakia (A. Pasiarova, B. Paulu, K. Jeriova) 51.15.0 4. Finland (M-L. Hämäläinen, E. Hyytiäinen, P. Määttä) 51.26.0 5. Sveits (K. Thomas, C. Thomas, E. Kratzer) 51.35.4 6. Sovjet 3 (I. Suslova, L. Vasiltsjenko, M. Vasina) 51.35.6 7. Sovjet 1 (J. Stepanova, N. Sjamakova, R. Smetanina) 51.47.2 8. Tsjekkosl./DDR (Klimkova, G. Svobodova, K. Mohring) 51.47.6 9. Øst-Tyskland (S. Meßner, P. Rohrmann, U. Noack) 51.48.8
Marit Myrmæl, Anne Jahren og Brit Pettersen hadde alle stått over 10 km dagen før, og sikret Norges eneste seier i prøvelekene i Sarajevo.
De norske jentene var regjerende verdensmester og vinner av prøve-OL, og forsvarte titlene og favorittstemplet under OL i Sarajevo.
Hopp normal bakke
1. Primož Ulaga, Jugoslavia 258.0 2. Massimo Rigoni, Italia 240.1 3. Matti Nykänen, Finland 236.0 4. Klaus Ostwald, Øst-Tyskland 233.7 5. Lido Tomasi, Italia 233.2 6. Pentti Kokkonen, Finland 233.1 7. Pavel Ploc, Tsjekkoslovakia 232.4 8. Manfred Deckert, Øst-Tyskland 230.7 -- 20. Øystein Neerland, Norge 207.0 21. Jens Weißflog, Øst-Tyskland 205.2 34. Halvor Asphol, Norge 184.3 50. Vegard Opaas, Norge falt og skadet seg i første omgang
Prøvelekene i Sarajevo gikk samtidig med storbakke-NM her hjemme, så den norske deltakelsen var forholdsvis begrenset.
Det ble seier til hjemmefavoritten, Primož Ulaga, under prøvelekene, men det ble dessverre ingen OL-suksess for Ulaga ett år senere. Ulaga ble nr 13 i den store bakken og nr 57 i normalbakken. OL-mester i normalbakken ble øst-tyskeren Jens Weißflog.
Hopp stor bakke
1. Matti Nykänen, Finland 249.7 2. Primož Ulaga, Jugoslavia 238.1 3. Klaus Ostwald, Øst-Tyskland 221.9 4. Pentti Kokkonen, Finland 216.4 5. Stefan Stanarius, Øst-Tyskland 215.8 6. Jens Weißflog, Øst-Tyskland 214.0 6. Pavel Ploc, Tsjekkoslovakia 214.0 8. Ulf Findeisen, Øst-Tyskland 212.1 -- 20. Øystein Neerland, Norge 191.8 24. Espen Andersen, Norge 184.6 42. Halvor Asphol, Norge 159.0
Matti Nykänen forsvarte seieren fra prøve-OL og tok en suveren seier i den store bakken, 17.5 poeng foran øst-tyskeren Jens Weißflog. Han tok også sølv i normalbakken, bak Weißflog.
Kombinert
1. Uwe Dotzauer, Øst-Tyskland 412.085 2. Aleksander Majorov, Sovjet 408.115 3. Jan Klimko, Tsjekkoslovakia 398.615 4. Espen Andersen, Norge 398.225 5. Hallstein Bøgseth, Norge 397.325 6. Günther Schmieder, Øst-Tyskland 395.905 7. Tom Sandberg, Norge 387.465 8. Andreas Langer, Øst-Tyskland 386.225 -- 12. Ivar Olsen, Norge 376.670
Vinneren og 7. mann under prøve-OL byttet plassering ett år senere. Uwe Dotzauer ble bare nr 7 i OL, mens seieren gikk til Tom Sandberg. Ingen av de andre fra topp-6-listen under prøve-OL plasserte seg blant de 10 beste under OL.
Bjarte Hetland