Den første skidronningen

Av Karl Birger Sælør og Bjarte Hetland

Sovjetrussiske Ljubov Kozyreva var den aller første skidronningen med seier på 10 km både i VM i Falun 1954 og OL i Cortina 1956.

Ljubov Kozyreva i flotte alpeomgivelser under OL i Cortina i 1956, på veg mot OL-gull på 10 km. (Ukjent fotograf. Kilde: skisport.ru)

Ljubov vokste opp i landsbyen Bugry utenfor Leningrad, like i nærheten av skistedet Kavgolovo. Det var 7 km til nærmeste skole, og om vinteren gikk hun på ski fram og tilbake til skolen. I løpet av en uke ble det nærmere 90 km med skitrening.

Ljubov og familien ble, som alle andre i Leningrad, rammet av blokkaden av Leningrad under andre verdenskrig, som varte fra september 1941 til mars 1944. Etter andre verdenskrig tok hun utdanning i Leningrad, der hun etterhvert ble en del av veldig godt treningsmiljø, sammen med bl.a. Margarita Maslennikova og Valentina Tsareva.

I 1950 gikk hun på fagforeningens lag og vant sitt første av i alt 8 sovjetmesterskap i stafett, og i 1951 vant Kozyreva sitt første av 8 individuelle sovjetiske mesterskap. Hun markerte seg internasjonalt første gang i 1953 da hun tok to gull under studentlekene i østerrikske Semmering.

Kozyreva og hennes lagvenninner var ikke med da damene debuterte i mesterskap i OL i Oslo 1952, men viste styrke fra 1954. Kozyreva vant 10 km etter tøff kamp mot Siiri Rantanen fra Finland. Bare 16 sekunder skilte de to i kampen om gullet.

På tidenes første 3×5 km stafett skal det ha vært «hardhendt kroppskontakt» mellom Kozyreva og finske Sirka Polkunen mens de kjempet om plassen i løypa på startetappen.

Historien fortelles i «Historien om OL og VM på ski fra 1924 til 2014»; Kjell-Ivar Pettersson gedigne bok på over 500 sider: «Polkunen hevdet at Kozyreva hadde skjøvet henne vekk. En fotograf var godt plassert og knipset hendelsen. Bildet viste at det var Polkunen som hadde skjøvet Kozyreva. Men historien var, slik finnene så det, at Kozyreva ikke slapp Polkunen forbi da den finske løperen ropte «løype»! Da Polkunen presset seg forbi, ble det mildt sagt en del knuffing».

Dette legendariske bildet fra VM i 1954 viser finske Sirkka Polkunen som albuer seg forbi Ljubov Kozyreva, som lenge hadde forsøkt å sperre for henne. (Ukjent kilde. Bildet er hentet fra Facebook-gruppa Forum for langrennshistorie)

Finnene la ikke inn protest, og Sovjet vant gull, 25 sekunder foran Finland. Norge ble nummer fire, slått av Sovjet med tre minutter og 12 sekunder.

I ski-VM sitt eget magasin skrev svenske Olog Groth dette om Ljubov Kozyreva: «Hon anvende alla medel, skidor, stavar, armbågar och det ryske språkets alla uttrycksmedelel for att hålla tilbaka finskan i stafettspåret. Hon fick mycket kritik for den saken, och så vackert var det inte.» Knut Eidem som skrev om langrenn i boken «Sportsrevy 1954» roste damenes debut i ski-VM, selv om norske damer lå langt etter sine konkurrenter fra Sovjet, Finland og Sverige».

Vi siterer: «Damelangrenn fikk et absolutt gjennombrudd ved dette mesterskapet. Deltagerne var verken mannhaftige eller utrente kvinner med for svak fysikk til en slik krevende idrett som langrenn. Den langt største prosenten var slike typer som bare ga god reklame for idretten. Russerinnene overrasket alle med sin skjønnhet, og kledelige strekkbukser og sløyfe i håret».

De to andre på Sovjets stafettlag i 1954 var for øvrig de to lagvenninnene fra Leningrad – Margarita Maslennikova og Valentina Tsareva.

Det sovjetiske laget som tok gull på 3 x 5 km stafett under VM i Falun i 1954. (Ukjent fotograf. Kilde: skisport.ru)

I OL Cortina 1956 sikret Ljubov Kozyreva seg nytt gull på 10 km. Hun var fem sekunder foran lagvenninnen Radja Jeroskina på sølvplass og 12 sekunder foran svenske Sonja Edström på bronseplass. I stafetten tok finnene revansj og sikret seg OL-gullet. Sovjet ble slått med 17 sekunder. Norge ble nok en gang nummer fire, nesten to minutter bak Finland.

På 10 km i VM 1958 ble Kozyreva slått av Sovjets nye storløper Alevtina Koltsjina. 40 sekunder skilte gull- og sølvvinneren. Med Radja Jeroskina som tredje løper vant Sovjet en suveren seier på stafetten. Finland ble her distansert med ett minutt og 42 sekunder.

«Sportsrevy 1958» hadde lite positivt å si om den norske innsatsen på VM-stafetten. Avstanden frem til Sovjet var syv minutter og 56 sekunder.

Vi siterer: «Norge får syvende og sisteplass. Hver av de norske jentene ble slått med over to og et halvt minutt av sine sovjetrussiske konkurrenter. Løypa var bare 5 km, og det var strykende føre. Alt sagt!»

Under OL i Squaw Valley 1960 var Ljubov fortsatt bare 29 år, men hadde giftet seg og skiftet navn til Baranova. I de amerikanske skogene sikret hun seg sølv på 10 km og i stafett. På 10 km ble hun slått av lagvenninnen Maria Gusakova med 18 sekunder i kampen om gullet.

Sovjet tok de fire første plassene på 10 km, og var storfavoritter på stafetten. Her skjedde det stor dramatikk da Finland og Sovjets løpere kolliderte og falt på startetappen. Det tok tid før de kom i gang igjen, og ved første veksling ledet Sverige med ett minutt og 26 sekunder. Svenskene klarte å holde på ledelsen, og gikk i mål til gull, 50 sekunder foran Sovjet.

Ljubov Kozyreva Baranova avsluttet sin internasjonale karriere med stafettgull, sølv på 5 km og 4. plass på 10 km under VM i Zakopane 1962. Hun døde i Moskva i 2015, 85 år gammel.