I løpet av 1960-tallet markerte norske skiløpere seg sterkere og sterkere i Svenska Skidspelen, med minst én seier hvert år. Mot slutten av tiåret var den norske dominansen i Svenska Skidspelen så påtagelig at svenske journalister begynte å omtale det som «Norska Skidspelen». I løpet av 60-tallet vant norske kombinertløpere seks seiere i Svenska Skidspelen. Hopperne var enda bedre, med syv seiere, derav tre på rad til Toralf Engan (1961-1963). I løpet av 60-tallet vant vi også for første gang stafetten, både for kvinner og menn, og til slutt tok vi også en individuell langrennsseier i seniorklassen. Ved utgangen av tiåret var det bare de norske langrennsdamene som ikke hadde en individuell seier i Svenska Skidspelen.
Endelig pallplass på tremila
I 1965 tok Magnar Lundemo Norges første pallplass på den vanskelige tremila i Svenska Skidspelen. Han ble nr 3 bak Assar Rönnlund og Eero Mäntyranta. To år senere ble Harald Grønningen nr 2, bare slått av finske Kalevi Laurila.
Første seier på tremila
I 1968 tok Gjermund Eggen vår første individuelle langrennsseier i Svenska Skidspelen. Eggen vant en suveren seier. Han følte seg i god form etter stafetten lørdag og åpnet så hardt han kunne for å ta knekken på konkurrentene, og han ledet tremila fra start til mål. Til slutt vant han med 1 minutt og 18 sekunder foran finske Kalevi Oikarainen og ytterligere et drøyt halvminutt foran svenske Per Erik Eriksson. Det var ellers sterk norsk laginnsats med Odd Martinsen på 4. plass, Harald Grønningen på 5. plass, Magne Myrmo på 6. plass og Lorns Skjemstad på 7. plass. For den tredobbelte verdensmesteren fra 1966 var det en herlig revansje etter den svake innsatsen i OL-løypene i Autrans.
Første stafettseier i 1966
Stafetten ble innført i Svenska Skidspelen i 1959, og var deretter et mer eller mindre årvisst innslag. Norge hadde hatt problemer med å nå helt til topps i denne stafetten, men i 1966 skulle det endelig lykkes for det norske laget. Få uker tidligere hadde Norge vunnet sin første VM-stafett siden 1937 – under VM i Oslo.
Men i Umeå fikk det norsk førstelaget, med den vanligvis så sikre startmannen Odd Martinsen, en vanskelig start. Martinsen ble liggende bak i trengselen ut fra skistadion og kom seg aldri fram i teten. Han vekslet som nr 9, over minuttet bak ledende Sverige og nestet minuttet bak det norske andrelaget. Skulle det ikke lykkes denne gang heller?
Da det norske førstelaget sviktet, slo andrelaget til. Etter gode etapper av både Einar Østby og Jo Eggen sørget Ole Ellefsæter for å gå andrelaget opp i ledelsen etter tredje etappe. På siste etappe holdt fighteren Magnar Lundemo unna for de nærmeste utfordrerne – distriktslaget Jämtland-Härjedalen og det svenske landslaget. Jämtland-Härjedalens Melcher Risberg var 2 sekunder bak Lundemo i mål, mens Assar Rönnlund var over halvminuttet bak.
På det norske vinnerlaget gikk to løpere som ikke hadde fått plass i den norske 9-mannstroppen til VM tidligere på året. Hverken Einar Østby eller Magnar Lundemo var funnet gode nok til dette.
Det løsnet skikkelig etter at Norge endelig hadde tatt sin første stafettseier i Sverige, og Norge vant fire stafetter på rad fra 1966 til 1969.
Den norske troppen gjør rent bord i 1969
1960-tallet ble avrundet med at de norske deltakerne nærmest gjorde rent bord i 1969. Lørdag tok kvartetten Odd Martinsen, Gjermund Eggen, Magne Myrmo og Harald Grønningen Norges fjerde stafettseier på rad. Samtidig sørget trioen Inger Aufles, Anne-Lise Weimoth og Berit Mørdre for Norges første stafettseier for kvinner, etter at Berit Mørdre hadde slått svenske Barbro Tano på målstreken i en dramatisk spurt om seieren.
Dagen etter var det ung trønder som fikk sitt store gjennombrudd i skisporet. Magne Myrmo hadde i flere året gradvis nærmet seg de aller beste, og endelig gikk han helt til topps i et stort internasjonalt løp.
Kombinertkonkurransen ble for andre gang i Falun avviklet etter Gundermetoden. Kåre Olav Berg hadde gått ut åtte sekunder bak den unge tsjekkoslovaken Ladislav Rygl. De to fulgte hverandre helt til mål, der Berg avgjorde innspurten til sin fordel, 2 sekunder foran Rygl. Mikkel Dobloug og Markus Svendsen fulgte på tredje- og fjerdeplass, i en konkurranse som dessverre manglet flere av verdens beste kombinertløpere.
I det avsluttende hopprennet i Källviksbacken vant Lars Grini sin andre seier i Svenska Skidspelen.Han vant i suveren stil, mens Ingolf Mork sørget for norsk dobbeltseier og olympiamester Jiri Raska ble henvist til 4. plass.
De norske damene gjorde også sine saker bra, selv om de ikke maktet å gå helt til topps. Inger Aufles og Berit Mørdre gikk inn til andre- og tredjeplass, bare slått av finske Helena Kivioja (senere bedre kjent som Helena Takalo, olympisk mester på 5 km i 1976).
Også juniorsuksess
Også de norske langrennsjuniorene gjorde sine saker bra i Svenska Skidspelen på 1960-tallet – en indikasjon på at etterveksten i norsk langrenn var god. I 1961 vant Reidar Grønningen, Harald Grønningens yngre bror, juniorklassen. Odd Martinsen vant i 1962, mens Reidar Bekkemellem ble nr 2 i 1963 og nr 3 i 1964. Magne Myrmo ble nr 5 i 1963, Helge Hals nr 2 i 1966 og Stein Andreassen nr 3 i 1967. I jenteklassen ble det 2. plass til Liv Kjensli i 1967.