Av Sigbjørn Hemstad og Bjarte Hetland
1966 : Gjermund Eggen vår nye skikonge
Monolittenrennet ga en knepen norsk seier ved Reidar Hjermstad 7 tiendedeler før Kalevi Laurila Finland. Grønningen på 3. plass før nok en finne: Hannu Taipele. Gjermund Eggen stilte ikke opp. Engerdals-prinsen hadde imidlertid vist bra form ved gode plasseringer både hjemme og i Sverige.
NM ble en bekreftelse på Gjermunds gode form, da han vant solide seire både på 30 km (43 sekunder før broder Jo) og på 50 km (2 minutter før Sverre Stensheim) pluss at han var ankermann på Engerdals seirende stafettlag. 15 km ble «Stafett- Martins» gjennombrudd. Med en flott avslutning klarte han å bli norgesmester på sprinten 9 sekunder før Gjermund og 15 sekunder før Grønningen. Nå håpet alle på norsk jubel under VM i Holmenkollen.
3-mila ble igjen en sorgens dag med Harald Grønningen på 7 plass, Lorns Skjemstad på 8., Gjermund og Jo Eggen på hhv 16. og 27. plass. Igjen hadde de norske feilberegnet toppformen trodde alle! Ikke mer enn 5-6.000 tilskuere hadde møtt fram til 15-kilometeren. 20. februar 1966 skulle bli den største dagen for norsk langrenn etter krigen. Gjermund hadde egentlig lyst til å trekke seg fra hele VM. Grønningen insisterte på at Gjermund skulle gå og overlot sin plass til Engerdølen. Det ble tredobbelt norsk ved herrene Eggen, Ole Ellefsæter og Odd Martinsen!
Nå måtte det endelig bli norsk stafettseier! Men vi hadde ikke maktet å vinne denne øvelsen siden VM i Chamonix i 1937, til tross for flere ganger å ha vært beste nasjon på sprinten! Denne gangen var det imidlertid ingen diskusjon om saken. Tre av de fire startende nordmenn hadde beste etappetid. Ellefsæter som hadde en svakhet midt i løpet ble gått inn av Laurila med 27 sekunder på 3. etappe. Gjermund hadde fortsatt 45 sekunder til gode på Eero Mäntyranta og det måtte vel holde! Og visst holdt det! Det ble sjarmøretappe for engerdals-prinsen, som sikret Norge en seier med 1.12 minutter.
Gjermund ville heller ikke gå femmila. Som han selv sa var han hverken i psykisk eller fysisk form til å gå denne distansen. Nå måtte sjefstrener Oddmund Jensen inn og overtale! Og de fleste husker hvordan det gikk med Norges mest berømte ventebilde på TV! » å må du komme Gjermund!» Og Gjermund Eggen kom, så og vant!
Gjermund åpnet forsiktig og ble tatt igjen av senere startende Vedenin. Etter 31 km ledet russeren med over 2 minutter på nordmannen. Men Vedenin «sprakk» etter det. Det skulle vise seg at ringreven Arto Tiainen skulle bli den hardeste konkurrenten. Finnen ledet på Gjermund helt fram til 40 km da Gjermund satte inn sitt berømte rykk. Men hva kostet så dette? Gjermund var totalt utslitt etter målgang og lysten på noen flere slike 5-milsløp var borte!
Selv om Engerdals-løperen var i toppen i flere år etter 1966 var han aldri helt på Oslo-VM-nivå igjen.
VM var nå over og Engerdals-prinsen hadde blitt konge. I Lahti ville finnene ha revansje på Gjermund og det fikk de. De fikk imidlertid hard konkurranse av en nordmann som fikk kun gå et løp under VM: Lorns Skjemstad. Kanskje litt sent i form denne sesongen og startnummer 1 på 3-mila under VM hadde vært som å gå på sandpapir. En hederlig 8. plass ble det, men ikke godt nok for å få gå flere løp i Holmenkollen!
På 15 km begynte det sterkt med 5 nordmenn blant de 7 beste etter halvgått løp. Det viste seg at det bare var eleganten fra Inderøya av våre som klarte tempoet på slutten. Lorns tok også inn på ledende Kalevi Laurila, men det ble 9 sekunder bedre tid til slutt for finnen! Steineide og Gjermund fulgte opp med en 4 og 6 plass.
Engerdølen trakk seg før 5-mila. Steineide og Hjermstad forsvant underveis. Vi hadde igjen Lorns og Ole uteligger! Det begynte ikke så bra med Ole på 7. plass og Lorns på 13. plass etter 15 km. Nord-trønderen kom imidlertid sterkt tilbake og gikk seg stadig oppover. Etter 30 km var han vel 3 minutter etter ledende Laurila, men Lorns kneppet inn sekund etter sekund. Etter 40 km var nordmannen på 4. plass etter 3 finner. Fra 40 til 45 km reduserte Lorns forspranget til teten fra 2.30 til 1.30. Det var for få kilometer igjen dessverre og Skjemstad kom inn 1 minutt etter vinneren Kalevi Hämäläinen. Mäntyranta fikk kilt seg inn på 2. plass før Skjemstad på tredje! Laurila sprakk og ble nesten 2 minutter etter nordmannen. Dette var et langrennsdrama av høy klasse!
Lorns hadde to fall på 15 km i Lahti det året, stivnet etterpå og tapte nok seieren på det. Men Laurila var en verdig vinner; det hører jo med å kunne holde seg på beina! Denne 15-kilometeren gikk på lørdaghs ettermiddag, og 5-mila startet på morgenen på søndag. I starten var Lorns støl etter lørdagens renn og tenkte kun å gjennomføre 50km. Men både ski og form ble bare bedre etterhvert, så han avsluttet meget sterkt
Kjell Ivar Skjemstad (bror til Lorns), Facebook 5. mai 2020
Svenska Skidspelen var siste store renn dette året. Det er ikke til å legge skjul på at Sverige hadde vært uheldige med sykdom under VM. Rönnlund og Ragnar Persson fikk ikke gått, og Janne Stefansson fikk kun gått ett løp! Sverige kunne kun stille med en mann på 5-mila. Men under svenska Skidspelen, denne gang i Umeå og Örnsköldsvik, ble det Bjarne Andersson som stakk av med seieren foran Rönnlund og Gjermund Eggen!
Norge fikk sin første stafettseier under denne utgaven av Svenska Skidspelen. Det var imidlertid Norge II som vant foran Jämtland/Härjedalen og Sverige! Stafett-Martin sviktet for en gangs skyld på første etappe og tapte 1.16 minutter til Sveriges Ingvar Sandström! 🙁 På det norske andrelaget som sikret denne historiske seieren gikk: Einar Østby, Jo Eggen, Ole Ellefsæter og Magnar Lundemo! Hverken Østby eller Lundemo var funnet gode nok til en plass på VM-laget tidligere i sesongen!
