Thorleif Haug hadde nettopp vunnet sin tredje av tre mulige seire i vintersportsuka i Chamonix. Etter en kort pause var det klart for den spektakulære avslutningen av vintersportsuka – det spesielle hopprennet. Det var dette de nesten 2700 tilskuerne, mange av dem idrettsutøvere som var ferdige med sine egne konkurranser, var kommet for å se.
De norske deltakerne var Thorleif Haug, Einar Landvik, Narve Bonna og Jacob Tullin Thams. Bonna og Thams ble regnet som to av våre aller beste skihoppere. Bonna hadde vunnet Damenes Pokal i Holmenkollen i 1922. Samme år hadde Thams satt ny bakkerekord i Holmenkollen med 46 meter. Begge var kjent for sin dristige stil. De var litt forut for sin tid med en litt aerodynamisk stil, som ellers ikke ble vanlig før på 30-tallet.
Den vanlige måten å hoppe på på denne tiden var stående oppreist og med skituppene pekende litt nedover. Både Bonna og Thams hoppet på en dristigere måte, som gav dommerne litt hodebry.
Landvik var regnet som en av våre mest stilsikre hoppere. Haug var ikke regnet blant våre aller beste hoppere, men hadde fått den siste plassen som en honnør for sine prestasjoner og en markering av allsidigheten hos de norske skiløperne.
Det var påmeldt totalt 40 deltakere fra 11 nasjoner i hoppkonkurransen. Men en tredjedel av disse var falt fra før starten, så det var bare 27 hoppere som stod klar til å hoppe. Ingen av de påmeldte deltakerne fra Ungarn eller Storbritannia stilte til start, og det var derfor bare 9 nasjoner som deltok.
Hoppbakken lå ved den lille landsbyen Les Bossons, ca 5 km lengre nede i Chamonix-dalen. Den første hoppbakken var bygget der allerede i 1905, etter at norske skipionérer hadde lært befolkningen i Chamonix å gå og hoppe på ski rundt århundreskiftet. Hoppbakken var bygget ut i forkant av vintersportsuka, med mulighet for å hoppe godt over 50 meter, kanskje opp mot 60 meter.
Den nye bakken var konstruert av den svenske ingeniør Axel Norling. Bakken høstet lovord fra de norske skiløperne, som mente det kanskje var den beste hoppbakken i verden på den tiden. De tilstedeværende norske journalistene var ikke like fornøyd. Pressetribunen var nemlig plassert ute på sletta, langt unna hoppet.
Det var ellers strålende vær, mye folk og god stemning. Svenska Dagbladets utsendte medarbeider sendte hjem en utførlig beretning, som gir en fargerik beskrivelse av arrangementet. Deler av denne ble også gjengitt i Aftenposten noen dager senere:
Det var et regulært Holmenkolrend med alle dette berømte rends dimensioner, hvad forberedelser og deltagelse angaar. Et mylder av vogner, hester, fotgjængere og skiløpere av alle aldre og typer, men sist og ikke minst en rik samling av unge, vakre damer i tiltalende, ofte bizarre og besynderlige sportskostymer.
Svenska Dagbladets korrepspondent
Det var også en nordmann blant de tre hoppdommerne. Det var bergenseren Ingolf Hysing Olsen, som også var viseformann i Norges Skiforbund. To dager før hopprennet hadde han vært norsk delegat ved stiftelsen av Det internasjonale skiforbund (FIS) i Chamonix, der han også ble valgt til den første norske visepresident. Hysing Olsen var ellers skipsreder. Under første verdenskrig hadde han vært med å forhandle fram detaljene rundt tonnasjeavtalen mellom Norge og Storbritannia. Fra 1935 var han Norges Rederforbunds faste representant i London, og da andre verdenskrig brøt ut var han med på å etablere Nortraship i London i 1940.
De norske hopperne måtte finne seg i å være favoritter i Chamonix, og de satte standarden allerede fra starten. Første hopper ut var Einar Landvik, som hoppet stilrent og pent til 42 m. Det ble satt fart fra halvveis i ovarannet, så man kunne neppe vente de helt store lengdene.
Allerede som tredje hopper kom Jacob Tullin Thams, som hoppet 49 m – til veldig jubel. Det skulle vise seg å bli det lengste hoppet i første omgang. Bare norskamerikaneren Anders Haugen (opprinnelig fra Bø i Telemark) hoppet like langt, men langt mer urent enn Thams. Thorleif Haug hoppet som vanlig stilrent, men landet på 44 m. Den siste av favorittene til å sette utfor var Narve Bonna, som hoppet som nr 21. Han strakte seg til 47.5 m.
Totalt 16 hoppere hoppet lengre enn 40 meter i første omgang, mens vi fikk 4 fall.
Andre omgang begynte med at Landvik hoppet 44.5 m, fortsatt med pen stil. Tullin Thams hoppet like fint og like langt som i første omgang. Så brøt jubelen løs da krafthopperen Anders Haugen strakte seg til 50 m. Det skulle vise seg å bli dagens lengste hopp, men han hadde en stygg sleiv i nedslaget, så den generelle antagelsen var at han ville bli dømt bak Thams, til tross for at han hoppet lengre.
Thorleif Haug la på en halvmeter i sitt fjerde hopp for dagen. Og så skulle det hele avgjøres. Narve Bonna strakte seg til 49 m – samme lengde som Thams, med med litt urolig skiføring. Den var knyttet stor spenning til hvordan dommerne ville dømme de fire som kjempet om tittelen. Den generelle oppfatning var at Jacob Tullin Thams trolig lå best an. For det ikke-skihopp-kyndige publikum i Chamonix var det imidlertid Anders Haugen som var «dagens mann» – med sitt hopp på 50 m.
Nordmennene skulle imidlertid ta sitt monn igjen. Etter at konkurransen var avsluttet, ble det nemlig arrangert oppvisningshopping, der alle de norske skiløperne deltok, og tok sats helt fra toppen. Her hoppet både Tullin Thams, Bonna og Strømstad 57.5 m, til voldsom jubel.
De fleste norske aviser bragte bare hopplengder og spekulasjoner om hvem som hadde vunnet da avisene kom ut neste dag (tirsdag 5. februar). Men Aftenpostens utsendte, Einar Diesen, hadde fått tilgang til resultatene, og telegraferte dem hjem klokka 23 mandag kveld. Dermed var Aftenpostens lesere trolig de første som fikk vite at Jacob Tullin Thams hadde oppnådd høyeste poengscore hos dommerne og vunnet konkurransen, og at både Narve Bonna og Thorleif Haug var dømt foran Anders Haugen.
Norge hadde i sannhet «vist verden vinterveien» i Chamonix, slik Finn «Niff» Amundsen rapporterte hjem til avisen Idrætsliv. De norske skiløperne hadde, gjennom gode forberedelser og formidabel innsats, vunnet 4 av 4 mulige gull, samt 11 av 12 mulige medaljer.
Amerikanerne hadde riktignok reagert på at Anders Haugen var blitt dømt bak tre nordmenn, og det var varslet protest. Det blir også fortalt at Haug heller ikke var spesielt fornøyd med å bli dømt foran Haugen. Han tvilte på at han hadde hoppet bedre enn amerikaneren, som tross alt hadde hoppet betydelig lengre enn Haug i begge sine hopp.
Eventuelle amerikanske protester kan ikke ha blitt tatt til følge, for resultatlisten ble stående. Norge hadde tatt trippeltriumf i hopprennet, og Thorleif Haug hadde tatt sin fjerde medalje på fire konkurranser.
Slik stod resultatlisten i over 50 år, inntil de gjenværende norske Chamonix-deltakerne møttes på VM-huset i Holmenkollen for å feire 50-årsjubileet for lekene i Chamonix. Noen begynte å regne på poengsummene og oppdaget at det var en regnefeil som hadde gitt Haug bronsemedaljen i hopprennet. Haug hadde hatt rett – han hadde ikke hoppet bedre enn amerikaneren.
Det skal ha vært Thoralf Strømstad som oppdaget feilen. Han tok kontakt med skihistoriker Jakob Vaage. Vaage var bestyrer ved Skimuseet i perioden 1946–1984 og lektor ved Ullern videregående skole fra 1934 til han gikk av med pensjon i 1972. Han skrev flere bøker om norsk skiidrett, blant annet «Holmenkollbakken» (1959), «Holmenkollen» (1971) og «Skismøringens historie» (1977). Vaage bekreftet at Haugs poengsum var feil, og at Haugen skulle hatt bronsemedaljen.
IOC ble kontaktet, og 50 år etter vintersportsuka i Chamonix, omgjorde IOC resultatene i hopprennet. Haugen, som nå var blitt 85 år gammel, ble invitert til Oslo, der Thorleif Haugs yngste datter overrakte ham bronsemedaljen under en seremeoni på Skimuseet. Thorleif Haug selv døde allerede i 1934 av lungebetennelse.
Resultater hopp, Chamonix 4.2.1924 1. Jacob Tullin Thams NOR 18.960 18.793 (1) 19.127 (1) 2. Narve Bonna NOR 18.688 18.375 (2) 19.000 (2) 3. Anders Haugen USA 17.917 18.333 (3) 17.500 (5) 4. Thorleif Haug NOR 17.813 * 17.750 (4) 17.875 (4) 5. Einar Landvik NOR 17.522 17.167 (5) 17.877 (3) 6. Axel-Herman Nilsson SWE 17.147 16.960 (7) 17.333 (6) 7. Menotti Jakobsson SWE 17.083 17.167 (5) 17.000 (8) 8. A. Girard-Bille SUI 16.793 16.710 (8) 16.877 (9) 9. Nils Lindh SWE 16.738 16.667 (9) 16.808 (10) 10. Franz Wende TCH 16.480 15.877 (15) 17.083 (7) 11. Sulo Jääskeläinen FIN 16.418 16.543 (10) 16.293 (13) 12. Nils Sundh SWE 16.397 16.293 (12) 16.500 (11) 13. Tuure Nieminen FIN 16.263 * 16.192 (14) 16.333 (12) 14. La Moine Batson USA 16.200 16.208 (13) 16.192 (14) 15. Kléber Balmat FRA 15.500 15.167 (17) 15.833 (15) 16. Harry Lien USA 14.918 15.333 (16) 14.502 (17) 17. Luigi Faure ITA 14.010 14.083 (18) 13.937 (18) 18. Peter Schmid SUI 13.438 * 13.500 (19) 13.375 (19) 19. Mario Cavalla ITA 12.605 12.750 (21) 12.460 (21) 20. Karel Koldovský TCH 12.501 9.252 (23) 15.750 (16) 21. Andrzej Krzeptowski POL 12.458 12.750 (21) 12.167 (22) 22. Gilbert Ravanel FRA 12.397 12.960 (20) 11.833 (23) 23. Hans Eidenbenz SUI 10.313 * 16.460 (11) 4.167 (25) 24. Xavier Affentranger SUI 7.813 2.667 (25) 12.960 (20) 25. Martial Payot FRA 7.355 3.500 (24) 11.210 (24) 26. Josef Bím TCH 2.333 2.667 (25) 2.000 (26) DNF Louis Albert FRA ** DNS Verner Eklöf FIN – – – DNS Armas Palmros FIN – – – DNS Guy Clarkson GBR – – – DNS Alex Keiller GBR – – – DNS Chris Mackintosh GBR – – – DNS István Déván HUN – – – DNS Aladár Háberl HUN – – – DNS Ivo Demenego ITA – – – DNS Pio Imboden ITA – – – DNS Franciszek Bujak POL – – – DNS Henryk Mückenbrunn POL – – – DNS Milda Prokopec TCH – – – DNS Sigurd Overby USA – – – *) Hoppere merket med * har fått sine poengsummer korrigert ihht den offisielle protokollen fordi de var feil utregnet. **) Louis Albert falt i begge sine hopp og er oppført uten poeng i protokollen.
Hele Chamonix-serien kan leses her:
https://www.skihistorie.no/emne/vinter-ol-1924/
Les også skøytehistorie.no sin beretning om de norske skøyteløperne i Chamonix:
https://xn--skytehistorie-cnb.no/category/vinter-ol-1924/
Kilder:
Nettstedet olympedia.org
P. Chr. Andersen: “Olympiaboken” (1956)
Thorleif Haug : skikongen / Bjørn Gunnar Olsen
“Johan Grøttumsbråten – skikonge og motstandsmann”
“Bragder utan like : høgdepunkt gjennom 80 års idrettsliv”
“Tinn skilag : 1893-1993”
Finn Amundsen: “Store fredelige slag” (1941)
Nasjonalbibliotekets digitale avisarkiv – diverse norske aviser, bl.a. Aftenposten
Det finske nasjonalbibliotekets avisarkiv – Idrottsbladet