Dette er tredje artikkel i en serie om resultatene i de nordiske skigrenene under prøve-OL siden 1955.
Innsbruck / Seefeld 1963
30 km
1. Einar Østby, Norge 1.44.33 2. Marcello De Dorigo, Italia 1.45.36 3. Harald Grønningen, Norge 1.46.02 4. Sixten Jernberg, Sverige 1.46.06 5. Reidar Hjermstad, Norge 1.46.14 6. Kalevi Hämäläinen, Finland 1.46.47 7. Livio Stuffer, Italia 1.46.52 8. Magnar Lundemo, Norge 1.47.03 9. Ragnar Persson, Sverige 1.47.12 10. Eero Mäntyranta, Finland 1.47.35 -- 18. Ole Ellefsæter, Norge 1.48.39 25. Hallgeir Brenden, Norge 1.50.13 31. Sverre Stensheim, Norge 1.51.04 78. Arne Larsen, Norge 2.04.35 Alf Storelvmo fikk startnekt pga sykdom
Prøvelekene i Innsbruck begynte med svært gode norske resultater. I tillegg til seier og 3 mann blant de 5 beste, plasserte Magnar Lundemo seg som nr 8. Ett år senere ble det finsk seier ved Eero Mäntyranta foran Harald Grønningen. Einar Østby ble bare nr 8.
15 km
1. Marcello De Dorigo, Italia 2. Lars Olsson, Sverige 3. Reidar Hjermstad, Norge 4. Ragnar Persson, Sverige 5. Harald Grønningen, Norge 6. Sixten Jernberg, Sverige 7. Assar Rönnlund, Sverige 8. Niilo Väisänen, Finland 9. Arto Tiainen, Finland 10. Pavel Koltsjin, Sovjet 11. Magnar Lundemo, Norge -- 17. Eero Mäntyranta, Finland 33. Ole Ellefsæter, Norge 34. Sverre Steinsheim, Norge 35. Hallgeir Brenden, Norge 92. Alf Storelvmo, Norge
Italieneren De Dorigos andreplass på 30 km var svært overraskende, men etter dette sterke løpet, der han ledet til det gjenstod 4 km, var det ikke like overraskende at han vant 15 km noen dager senere.
Einar Østby pådro seg forkjølelse før løpet og tok ikke sjansen på å starte. Storelvmo var heller ikke restituert etter sin sykdom og fant tidlig i løpet ut at han burde ta det med ro. Grønningen hang lenge med i tetstriden, men et stygt fall få km før mål fratok ham trolig andreplassen i løpet.
Ingen av de fire første i prøvelekene gjorde seg imidlertid bemerket ett år senere, da det ble ny seier til Mäntyranta foran Grønningen og Jernberg.
Marcello De Dorigo ble bare nr 27 ett år senere. Han gjorde det noe bedre på 30 km, der han ble nr 15. I begge løpene gikk han med smerter i skulderen etter en skade som oppstod på tremila. Smertene var endelig borte til stafetten, da De Dorigo gikk en god andreetappe for Italia og fikk beste etappetid.
Karrieren hans tok en brå slutt i november 1964, da det italienske laget var på treningsleir i den svenske Vålådalen. På en treningstur i 15 minusgrader kom han bort fra sine lagkamerater, Stella og Stuffer. Det ble etter hvert tett tåke og temperaturen sank ned mot 23 minus. De Dorigo hadde vært ute i 22 timer da han endelig ble funnet, svært forfrossen, og han måtte senere amputere tærne på venstre fot. Han var ellers kjent for å ha en hvilepuls på 32.
Hans beste mesterskapsplassering var en 9. plass på 15 km under OL i Squaw Valley 1960, i tillegg til flere 5. plasser i stafett for Italia. I 1963 delte han seieren med finske Kalevi Oikarainen under et internasjonalt løp i Le Brassus. I Norge la vi for første gang merke til ham under VM i Lahti i 1958 da han innhentet og distanserte Martin Stokken på tredje etappe av VM-stafetten.
10 km damer
1. Alevtina Koltsjina, Sovjet 40.41 2. Klavdija Bojarskikh, Sovjet 41.04 3. Maria Gusakova, Sovjet 41.13 4. Jevdokija Meksjilo, Sovjet 41.45 5. Mirja Lehtonen, Finland 41.48 6. Toini Gustafsson, Sverige 42.01 7. Eva Ruoppa, Finland 42.10 8. Ljubov Baranova, Sovjet 42.13 9. Barbro Martinsson, Sverige 42.23 10.Britt Sandberg, Sverige 42.47
Det ble tredobbelt sovjetrussisk under OL året etter, med Bojarskikh på topp foran Meksjilo og Gusakova, mens vinneren fra prøve-OL, Koltsjina, bare ble nr 7.
3 x 5 km stafett damer
1. Sovjet (Bojarskikh, Gusakova, Koltsjina) 1.01.55 2. Sverige (Martinsson, Strandberg, Gustafsson) 1.04.00 3. Øst-Tyskland (Nestler, Herklotz, Dannhauer) 1.05.30 4. Internasjonalt lag (Ruthström (Sverige), Ludwig (Østerrike), Baranova (Sovjet))
De sovjetrussiske damene tok også gull på OL-stafetten året etter.
Kombinert
1. Georg Thoma, BRD 463.95 2. Günther Meinel, DDR 452.98 3. Tormod Knudsen, Norge 444.75 4. Štefan Olekšák, Tsjekkoslovakia 443.72 5. Enzo Perin, Italia 441.36 6. Willy Köstinger, Østerrike 437.70 7. Erkki Luiro, Finland 437.20 8. Nikolaj Gussakov, Sovjet 435.30 9. Esko Jussila, Finland 430.50 10. Dmitrij Kotsjkin, Sovjet 425.74 -- 12. Arne Larsen, Norge 425.00
Ett år senere byttet Tormod Knudsen og Georg Thoma plass på seierspallen, da det ble OL-gull til Knudsen og bronse til Thoma.
Hopp, normal bakke
1. Akemi Taniguchi, Japan 231.5 2. Rainer Dietel, Øst-Tyskland 220.5 3. Sadau Kukuchi, Japan 219.1 4. Yosuke Eto, Japan 218.1 5. Waldemar Heigenhauser, Østerrike 217.7 6. Dmitrij Kotsjkin, Sovjet 217.2
De beste hopperne deltok ikke i prøve-OL. Alle de seks beste i hopprennet i Seefeld var kombinertløpere, og bare japanske Yosuke Eto deltok i hopp under OL året etter. Han ble nr 27 i normalbakken i Seefeld og nr 44 i den store bakken i Innsbruck. Eto deltok også i 1960, og da ble han nr 15 i kombinert og nr 25 i spesielt hopprenn.
Vinneren av prøve-OL, Akemi Taniguchi deltok i tre OL (1960, 1964 og 1968) i kombinert. I Squaw Valley gikk han i tillegg på Japans lag som ble nr 10 på 4 x 10 km stafett. Hans beste OL-plassering var en 23. plass i Grenoble 1968. Han ble nr 4 i hoppdelen, men langrennet var for dårlig – bare to mann gikk dårligere langrenn enn Taniguchi.
Av deltakerne i hopprennet under prøve-OL var det Rainer Dietel som gjorde det best i kombinert året etter, med en 9. plass. Heigenhauser ble nr 19. Taniguchi skadet seg under treningshopping like før OL, men deltok likevel. Han falt i to av hoppene i OL-konkurransen og ble nr 31 og desidert sist i konkurransen.
Best OL-resultat av disse seks har imidlertid sovjetrusseren Dmitrij Kosjkin. Han deltok ikke i Innsbruck i 1964, men han ble nr 5 i OL-konkurransen i kombinert under OL i Squaw Valley 1960, etter å ha blitt nr 2 i hoppdelen.
Vinner av hopprennet i normalbakken i Innsbruck / Seefeld i 1964 ble forøvrig finske Veikko Kankonen, foran nordmannen Toralf Engan. I den store bakken var rekkefølgen motsatt.