Den tredje Vinteruniversiaden ble arrangert i Špindlerův Mlýn 11.-17. februar 1964, like etter at OL i Innsbruck ble avsluttet 9. februar. Špindlerův Mlýn er en liten landsby i Tsjekkoslovakia (dagens Tsjekkia), ved grensen mot Polen, nordøst for Praha.
15 km menn
- Igor Vorontsjikhin, Sovjet 51.04.23
- Valerij Tarakanov, Sovjet 51.49.29
- Nikolaj Arzilov, Sovjet 51.51.78
- German Karpov, Sovjet 52.45.54
- Vladimir Petsjenisjin, Sovjet 53.26.16
- Anatolij Malutin, Sovjet 54.01.42
- Štefan Harvan, Tsjekkosl. 54.24.81
- Shohei Sasaki, Japan 55.36.27
- Tatsuo Kitamura, Japan 55.43.32
- Jindrich Fabian, Tsjekkosl. 55.57.68
—
43. Gisle Johnson, Norge 1.02.06.
Vorontsjikhin tok sin andre seier i Universiaden. På andreplass fulgte Valerij Tarakanov. De hadde begge deltatt i OL i Innsbruck like forut for Universiaden. Vorontsjikhin hadde tatt bronse på 30 km og 4 x 10 km stafett. De gikk begge 15 km, der Vorontsjikhin ble nr 7 og Tarakanov nr 17. Tarakanov deltok senere i OL både i 1968 og 1972, med en 9. plass på 15 km i 1968 som beste individuelle resultat. Samme år gikk han på Sovjets lag som ble nr 4 på stafetten. I 1970 gikk han andre etappe på Sovjets lag som tok VM-gull i stafett i Vysoké Tatry. Han fikk sin beste individuelle mesterskapsplassering samme sted – 6. plass på 15 km.
Japanske Tatsuo Kitamura hadde også deltatt i Innsbruck, med 26. plass på 15 km og 10. plass på stafetten som beste resultat.
Stafett 4 x 8 km
- Sovjet 1.55.21.47
(Valerij Tarakanov, Nikolaj Arzilov, German Karpov, Igor Vorontsjikhin) - Tsjekkoslovakia 2.02.46.75
- Polen 2.03.47.13
(Józef Łupieżowiec, Szymon Krasicki, Kazimierz Zelek, Stanislaw Lassak)
5 km damer
- Nina Demina, Sovjet 21.23.29
- Krastana Stoeva, Bulgaria 21.25.81
- Weronika Budny, Polen 21.56.47
- Nina Sanukova, Sovjet 21.56.88
- Kapitolina Kruglova, Sovjet 22.03.44
- Olga Kosturina, Sovjet 22.17.17
- Alla Varenova, Sovjet 22.23.74
- Nadezhda Vasileva, Bulgaria 22.35.54
- Ljubov Sbojeba, Sovjet 22.55.04
- Jana Ledvinkova, Tsjekkosl. 24.06.68
Ingen av de sovjetiske damene var gode nok til å kvalifisere seg for OL i Innsbruck, men både Stoeva, Budny og Vasileva hadde deltatt i lekene som nettopp var avsluttet. Stoeva gikk inn til en 13. plass på 5 km som sitt beste resultat. Vasileva ble nr 20 på 10 km, og både Stoeva og Vasileva gikk på Bulgarias stafettlag som ble nr 5.
Nina Demina hadde deltatt i de internasjonale dameskirennene i Klingenthal i 1963, der hun ble nr 2 på 5 km. Det er også trolig hun som deltok i Klingenthal i 1965 og ble nr 4 på 10 km og nr 7 på 5 km, men nå som Nina Domina. (Korrekt norsk transkripsjon er kanskje Djomina?)
Weronika Budny ble nr 27 på 5 km under OL i Innsbruck, men hun deltok også i OL i 1968 og 1972, og hun gjorde det best i sitt siste OL, der hun ble nr 11 på 10 km og nr 13 på 5 km. Hun hadde tatt stafettbronse i Universiaden i 1960 og stafettsølv i 1962, under navnet Weronika Stempak. I mellomtiden hadde hun giftet seg med den polske langrennsløperen Edward Budny. Hun gikk også på Polens stafettlag som tok bronse både i 1964 og 1966, og hun tok sølv på 8 km i 1966, bare slått av Krastana Stoeva. I mellomtiden var hun uteksaminert til master i geografi ved Det jagellonske universitet i Krakow i 1965. Hun ble 6 ganger polsk mester.
Stafett 3 x 4 km
- Sovjet 54.21.81
(Kapitolina Kruglova, Nina Sanukova, Nina Demina) - Bulgaria 56.52.64
- Polen 59.00.98
(Anna Ustupska , Joanna Łopuszyńska , Weronika Budny) - Tsjekkoslovakia 1.01.05.47
- Sveits-Tsjekkoslovakia 1.04.56.02
(Käthy von Salis, Kolackova, Heidi Obrecht)
Kombinert
- Vjatsjeslav Drjagin, Sovjet 472.83 poeng
- Štefan Olekšák, Tsjekkoslovakia 470.42
- Takashi Fujisawa, Japan 447.93
- Jozef Lupiezówiec, Polen 444.83
- Jindrich Fabian, Tsjekkoslovakia 435.36
- Eiichi Tanaka, Japan 422.02
—
16. Arne Dehli, Norge 295.49
17. Jan Petter Devor, Norge 292.16
Štefan Olekšák (1940-1996) deltok i kombinert under OL i Innsbruck samme år, der han ble nr 13. I 1962 ble han nr 12 i VM i Zakopane, etter at han fikk 4. beste tid på den avsluttende 15 km. Fire år senere ble han bare nr 29 under VM i Oslo.
Han vant den årlige internasjonale kombinertkonkurransen i Le Brassus i 1963 og ble nr 4 både under prøve-OL i Seefeld og Svenska Skidspelen i Falun samme år. Han tok en 10. plass i Falun 1967.
Takashi Fujisawa (født 1943) tok bronse både i hopp og kombinert under universiaden i Sestriere to år senere. Få uker senere tok han VM-sølv i hopp i Holmenkollbakken under VM i Oslo 1966, og ble med det den første japaner til å ta medalje i ski-VM. Han ble også nr 27 i kombinert under VM i Oslo, etter bare å ha blitt nr 8 i hoppdelen av konkurransen. Under VM i Vysoke Tatry i 1970 ble han nr 6 i den store bakken og nr 15 i normalbakken.
Fujisawa representerte Japan i 3 OL: I 1964 ble han nr 20 i kombinert. I 1968 og 1972 deltok han bare i hopp, med 14. plass i den store bakken i Sapporo som beste resultat.
Skihopp
- Baldur Preiml, Østerrike 232.7
- Jurij Zubarev, Sovjet 225.3
- Andrzej Szfolt, Polen 220.4
- Ryszard Witke, Polen 219.7
- Yukio Kasaya, Japan 217.1
- Aleksandr Nosov, Sovjet 213.0
—
14. Jan Petter Devor, Norge 190.7
22. Arne Dehli, Norge 149.9
Baldur Preiml (født 1939) fikk en 13. og en 18. plass under OL i Innsbruck, som ble avsluttet like før universiaden begynte. Fire år senere tok han OL-bronse i normalbakken i Grenoble, etter å ha ledet etter første omgang, da han satte ny bakkerekord. Kort tid etter la han opp som aktiv hopper. Etter karrieren fullførte han studier innen idrett og historie.
I perioden 1970 – 1976 arbeidet han som lærer ved skigymnaset i Stams. Han underviste i historie, og trente hoppgruppen. Karl Schnabl var i det første kullet skihoppere ved skigymnaset i Stams. De neste årene fulgte Anton Innauer og Alois Lipburger. Fra 1974 til 1980 utviklet Preiml det østerrikske hopplandslaget mot verdenstoppen, med moderne treningsmetoder og stor vekt på mental trening og riktig ernæring.
Jurij Zubarev deltok i VM i Oslo 1966, der han ble nr 20 i normalbakkerennet i Midstubakken.