Resultater fra Universiaden i Villars i 1962

Poster fra Universiaden i Villars i 1962 med tegning av en slalåmkjører.
Poster fra Universiaden i Villars i 1962

Det deltok 332 utøvere fra 23 land i den andre Vinteruniversiaden. Norge deltok med en gruppe alpinister, og Astrid Strandvik tok Norges første medalje da hun ble nr 2 i storslalåm. Universiaden ble arrangert i perioden 6.-12. mars, en uke etter at ski-VM i Zakopane ble avsluttet.

Universiaden var opprinnelig tildelt Davos, og deretter flyttet til St. Moritz. Men universitetene i den tysktalende delen av Sveits trakk seg fra Universiaden pga deltakelsen fra østblokk-landenene, og dermed trakk også St. Moritz seg som arrangør. I den fransktalende delen av Sveits var situasjonen annerledes, og Villars overtok arrangementet med mindre enn 10 måneder igjen til planlegging.

11.5 km menn

1. Igor Vorontsjikhin, Sovjet	51.47.4
2. German Karpov, Sovjet	52.23.8
3. Ivan Kondratsjev, Sovjet	53.39.0
4. Kazimierz Zelek, Polen	53.48.2
5. Anatolij Sleznov, Sovjet	54.15.3
6. Vladimir Vorobjov, Sovjet	54.57.0
7. Kuino Inone, Japan
og Nikolaj Arzilov, Sovjet	55.50.1
9. Štefan Harvan, Tsjekk.	55.51.5
10. Ján Ilavský, Tsjekk.	57.21.8
Faksimile L'Impartial 7.3.1962 - fra åpningen av Universiaden i Villars
Faksimile L’Impartial 7.3.1962 – fra åpningen av Universiaden i Villars

Igor Vorontsjikhin, Sovjet tok gull på 15 km i 1962, 1964 og 1966. Han var OL-deltaker for Sovjet i 1964 og 1968, med bronse på 30 km og stafett i 1964 som beste resultat. Han ble senere trener, først for det sovjetrussiske damelandslaget, senere for herrelandslaget og juniorlandslaget. Han tok ett individuelt Sovjet-mesterskap – 30 km i 1964.

Navnet feilskrives både Vorontsjitsjin, Vorontsjisjin og Vorontsjikin, men Vorontsjikhin ser ut til å være riktig.

Polakken Kazimierz Zelek hadde deltatt i ski-VM på hjemmebane i Zakopane to uker tidligere, der han ble nr 23 på 15 km og gikk på det polske laget som ble nr 7 på stafetten.

4 x 10 km stafett

1. Sovjet           2.28.48.7
2. Tsjekkoslovakia  2.37.32.7
3. Polen            2.40.56.8
  (Kazimierz Zelek, Józef Buńda, Szymon Krasicki, Stanisław Wajda)
4. Sveits 
  (Christian Jaggi, Andrin Urech, Fritz Holzer, Franz Lötscher)
5. Tyskland
6. Ungarn 
  (Pál Pásztor, Szabolcs Pázmány, Csaba Sáfrány, Gábor Szmodits)

7.5 km damer

1. Stéfania Biegun, Polen		39.52.7
2. Krastana Stoeva, Bulgaria		40.50.0
3. Faadija Fayzrahmanovna, Sovjet 	41.32.0
4. Vera Tsjernova, Sovjet		42.37.8
5. Ljudmila Jadaeva,Sovjet		44.50.0
6. Galina Tsjernitsjova, Sovjet		44.51.6
7. Olga Kosturina, Sovjet		45.13.1
8. Magdalena Bujak, Polen		46.48.3

Stéfania Biegun var OL-deltaker for Polen i 1960, 1964 og 1968. Hennes beste individuelle plassering var en 9. plass på 5 km i 1968. Hun gikk også hver gang på Polens stafettlag, med en 4. plass i 1960 som beste resultat. Hun deltok også i 4 VM (1958-1970), med 16. plass på 10 km i Lahti 1958 som beste individuelle resultat, og 4. plass på stafetten i Zakopane 1962 som beste stafettresultat.

Hun ble polsk mester 24 ganger – 5 km 8 ganger (1961-1964, 1966-1968, 1970), 10 km 8 ganger (1960 -64, 1966-1967, 1970) og 3×5 km 8 ganger (1962-1969). Etter sin aktive karriere var hun trener, bl.a. for Anna Duraj, Anna Pawlusiak og søstrene Młynarczyk

3 x 5 km stafett damer

1. Sovjet    1.02.56.2
2. Polen     1.08.59.4
  (Stéfania Biegun, Weronika Stempak, Magdalena Bujak)
3. Tyskland  1.22.53.5
4. Sveits    1.28.05.2
  (Käthi von Salis, M. Schabell, Heidi Obrecht)

Hopp

1. Shigeyuki Wakasa, Japan	227.0 (64 m – 65 m)
2. Yosuke Eto, Japan		225.0 (61.5 – 65)
3. Renzo Nigawara, Japan	223.5 (62 – 64.5)
4. Ryszard Witke, Polen		222.5 (68 – 63)
5. Takashi Matsui, Japan	219.0
6. Rikio Yoshida, Japan		217.0

Mens langrennsøvelsene ble dominert av Sovjet, var det altså Japan som dominerte i hoppkonkurransen. Men det var polakken Ryszard Witke som hadde det lengste hoppet. Han satte bakkerekord med 68 meter i første omgang.

Alle de tre medaljevinnerne, samt de to øvrige japanske hopperne blant topp-6, hadde deltatt i ski-VM i Zakopane like før Universiaden, mens polske Ryszard Witke ikke hadde fått hoppe på hjemmebane.

Shigeyuki Wakasa ble nr 18 i stor bakke og nr 50 i normal bakke.

Yosuke Eto ble nr 10 i kombinert under VM i Zakopane, etter å ha vunnet hoppdelen av konkurransen. Han ble også nr 30 i hopp stor bakke. Under OL i Squaw Valley i 1960 ble han nummer 15 i kombinert og nummer 25 i spesielt hopp. Under OL i 1964 var han bare med i spesielt hopp, og ble der nummer 27 i normalbakken i Seefeld og nummer 44 (av 52 deltakere) i storbakken i Innsbruck. I 1962 satte han bakkerekord med 78 meter i Holmenkollbakken.

Renzo Nigawara ble nr 18 i kombinert under VM i Zakopane.

Takashi Matsui ble nr 21 i normalbakken og nr 29 i storbakken under VM i Zakopane.

Rikio Yoshida ble nr 22 i normalbakken under VM i Zakopane.

Kombinert

1. Vjastjeslav Drjagin, Sovjet		435.3
2. Albert Larionov, Sovjet		433.8
3. Yosuke Eto, Japan			431.1
4. Mikhail Aladjisev, Sovjet		430.9
5. Renzo Nigawara, Japan		430.7
6. Miroslav Martinak, Tsjekkoslovakia	429.7
7. Esa Klinga, Finland			419.2
8. Stanislaw Lassak, Polen		412.4

Vjatsjeslav Drjagin var OL-deltaker for Sovjet i 1964, 1968 og 1972, med 7. plass i 1964 som beste resultat. Han vant kombinert i Lahti i 1968, og han ble nr 2 i Lahti både i 1963 og 1970.

Drjagin fikk imidlertid ikke plass på Sovjets VM-lag til VM i Zakopane like før Universiaden, der landsmannen Larionov ble nr 17, Eto nr 10 og Nigawara nr 18.

Bjarte Hetland